Jeg og Lise aka Liseliten har vært ‘beztizer lizzom’ siden vi var pur unge og dumme. Vi ble faktisk kjent via Internett, da Internett var noe nytt og spennende, en gang i -97. Jeg bodde på Lillehammer, hun på Hundvåg utenfor Stavanger, så den fysiske avstanden var stor, men det var ikke langt fra innboks til innboks. Vi var begge i pubertetshelvetet, og fant hverandre raskt gjennom milelange mailer, hvor vi klagde over våre miserable tenåringsliv. Det ene verre enn det andre.
14 år senere sitter vi tilbake med et langt og dypt vennskap oss i mellom. Vi har selvfølgelig møtt hverandre mange ganger opp gjennom årene, men jeg tenker ofte tilbake på den aller første gangen vi møttes. Det virker så lenge siden, men allikevel ikke! Jeg fikk lyst til å intervjue Lise om den gangen og om vårt vennskap, og i tillegg svare på de samme spørsmålene selv. Dobbeltintervju, liksom. Jeg vet det er mange av dere som kjenner Lise eller leser bloggen hennes, så jeg tenkte det kunne være til glede for dere også.
Når møttes vi første gang og hvordan var det for deg?
Lise: Vi møttes for første gang en kald vinter da vi var 17-18 år. Jeg reiste til Lillehammer for å besøke Ida etter å ha mailet noen år! Ida hadde på slutten av nitti-tallet funnet mailadressa mi i bladet TOPP hvor jeg ville bytte plakater, haha, og sendte meg kjedemail med alle-barna-vitser ;) 14 år gammel sendte jeg mail tilbake og spurte hvor hun hadde fått adressa mi fra. Og sånn startet mailutvekslingen :) Jeg var kjempespent og nervøs for å møte Ida, men vi klaffa like bra i “virkeligheten” – og siden har vi besøkt hverandre flere ganger årlig.
Ida: Vi var nok 18, for jeg hadde lappen. Tipper 2001. Lise kom hvert fall til Lillehammer med nattoget fra Stavanger. Det var vinter og hun hadde langt hår og miniskjørt. Jeg var superspent på å møte henne, ikke noe særlig redd, bare spent, og glad. Det var så gøy å se henne IRL!! (in real life)
Bildene øverst er fra første møteHvilket inntrykk hadde du av meg før vi møtte hverandre?
Lise: Jeg har alltid sett opp til Ida (eller hva, frøken pidestall, intern), og jeg har alltid hatt inntrykk av at Ida er veldig avslappet og trygg på seg selv. Hun hadde en hel haug med venner, opplevde så mye spennende med “schluggene” sine, og jeg tenkte at Ida måtte være veldig populær!
Ida: Lise var liksom den kule jenta som hang med eldre gutter, drakk og levde et utsvevende liv. Haha, neida, men jeg så veldig opp til henne, på en litt sånn teit måte? Det virket som om hun hadde et liv fylt av action, kjærlighet og drama. Jeg skulle nok ønske jeg var Lise.
Hvilket inntrykk satt du igjen med etterpå?
Lise: Ida er avslappet og trygg på seg selv, akkurat slik jeg hadde fått inntrykk av, og slike mennesker er utrolig deilig å omgås. Jeg oppdaget også at vi kunne le av de samme, teite tingene, og at vi kunne snakke om absolutt alt i hele verden. Jeg kjenner forresten heller ingen som er så ærlig og rettferdig som det Ida er, det er kjempefine egenskaper.
Ida: Lise hadde jo fortalt meg at hun var litt sjenert, og det var hun jo også, så det var likt. Ellers var jeg vel letta over at jeg likte henne i virkeligheten også, ikke bare over nett. Hun var (er) søt og morsom, og vi hadde så latterkrampe at mamma ikke fikk sove.
Hva var det første vi snakket om? (irl)
Lise: Åh, hjelpes.. Hukommelse? Jeg regner med vi snakket om gutter og forhold, fest, venner og skole, slik som alle andre på den alderen? Og så var det jo så morsomt å skulle snakke på hverandres dialekt da ;)
Ida: Haha, jeg husker det første jeg spurte henne om var om hennes daværende kjæreste. De hadde nylig krangla, så jeg ville høre siste nytt. Men det ville hun ikke snakke om, det var for tidlig. Så da kjørte vi hjemover i stillhet.
Hva gjorde vi første gang vi møttes?
Lise: De dagene jeg var hos Ida i Lillehammer, rant vi på spark! Det hadde jeg aldri vært borti før. Vi gikk til og med på mini-ski til butikken og hjem. Masse snø! Vi så også på noen filmer som Ida og brødrene hadde laga, kreativ familie ;) En fest ble det vel også :)
Ida: Noe av det første vi gjorde da vi kom hjem til meg var å sette på en film Lise hadde med. Tror det var fallskjermvideoen hennes. Og så viste jeg henne noen filmer som jeg og vennene mine hadde laget.
Har vennskapet vårt forandret seg på noen måte siden da vi var “små”?
Lise: Jeg tror ikke det har forandra seg så mye, men det har kanskje vokst? Vennskapet med Ida har alltid vært avslappet, no stress. Jeg tror det handler om tillit og trygghet :) Vi har alltid kunne snakke om alt, og humoren vår er best i verden 8-) Vi hadde en tøffere runde i 2007 hvor vi faktisk ikke snakket sammen på et halvt år. Jeg var på det tidspunktet veldig syk (og krevende, kanskje), og Ida trengte avstand. Jeg vil si at det var en smart avgjørelse, og at det har gjort vennskapet enda sterkere i ettertid. Soulmates <3
Ida: Da vi var yngre følte jeg at vi hadde et sånn der “jeg kan ikke leve uten deg”-forhold. Ung, despo venninnekjærlighet. Vi så så sinnsykt opp til hverandre, at det nesten ble litt feil. Idyllisering, vil jeg kalle det. Nå har vi nok et mer jordnært forhold, hvor vi fortsatt ser opp til hverandre, men vi tenker ikke på den andre som noe hun ikke er.
Hva er det morsomste minnet du har av oss? Hva er det fineste?
Lise: Åh. Moments. Det er så sykt mange småting jeg må le av. Små detaljer og situasjoner som ikke er så spesielle, men som likevel er urkomisk. Har mange morsomme minner med Gerd, f.eks ;) Vår gode venn Palmen. Og den gangen vi bestemte oss for å krysse et jorde som var uendelig mye lenger enn vi trodde, skodd i converse i dyp snø, holdt på å fryse av oss beina mens vi lo oss ihjel hele strekningen, usikker på om tærne ville overleve. Fineste minnet? Det er mange små, det også. Å sitte på hver sin pc og blogge til langt på natta, male på lerret på gulvet midt på natta, fordi begge er nattedyr. Da Ida sov i senga mi fordi jeg hadde angst (søtt :)), og da vi spiste pizza i senga kl 3 om natta. Da vi unge og naïve tatoverte oss og piercet oss, tur til Prekestolen. Uendelig mange ting.
Ida: Det er vanskelig å velge ett morsomt minne, siden vi ler oss i hjæl hver gang vi treffes, men den gangen med palmen var et klassisk øyeblikk. Palmen var vår beste venn, Lise moona til kamera foran politiet, og så var det noe med snus på lakenet. Det fineste minnet var da vi gikk tur opp til Preikestolen. Fint å gjøre noe annet enn å bare feste og å ta bilder av hverandre.
Nevn noen fine bloggere du har møtt: (tre-fire stk)
Lise: Jeg er heldig og har møtt en hel del, både gjennom diverse bloggtreff og personlig, men
Marie Cecilie,
Gudrun og
Ingeborg er nok de jeg har knyttet sterkest bånd til.
Hvilken blogger har du mest lyst til å møte?
Lise: Som sagt har jeg møtt veldig mange, også flere som jeg ser opp til, men jeg har til gode å møte
Tuva,
Karianne og
Laila, for eksempel.
Ida: Carina!!!!!! Har ellers lyst til å møte mange av de bloggleserne som kommenterer ofte, føler jeg “kjenner” de litt.
Tusen takk for at du stilte opp, Lise. Det gjør du alltid! Me love you long time, forever.
spot the giraffe, foto: privat. 
