Speilvendt

Oslo – Paris – London, kan det bli bedre? Bestemte meg plutselig for å reise til London en ukes tid, så i dag setter jeg meg på AirFrance og fyker over til Brødrene Dahle. Det nye året viser seg å være Herr Snill og skjenker meg storby på storby, jeg føler meg helt utrolig priviligert nå!

Jeg kommer nok ikke til å blogge fra London, siden Mac Mini må holde franskbeinet med selskap så lenge (sitat: “A weeeeek!?!??!”), stakkar. Men jeg har forhåndsskrevet noen innlegg, som dere kan kose dere med om dere vil.

Her har dere noen bilder fra London sommeren 2009.

Bror nr. 1 bor fast i London. Her tar vi oss en snacks og en Cola etter en lang gåtur langs Themsen.

Camden Town har så mange freaka, kule butikker. Hit skal jeg en dag!

Hjul.

Your Royal Highness, eller no sånt. Her har vi drukket mang en PIMMS!

Themsen vel.

Rosa macholimo, duh!

Spiser stygg gatemat, men koser oss fordetom.

Brødrene Dahle (nr. 2 og 3) eier hvert fall ikke skrupler når det kommer til å danse og drite seg ut. Han bak der med rødt slips sto og lo seg skakk, husker jeg. Hehe. Festing i London og festing med Dahle family er ikke annet enn gøy gøy gøy!!!

Har dere noen Londontips til meg?

PS. Dere som har mulighet: Intervju med meg i Lillehammer Magasinet i morgen.

Veslepølsa og Janemann er fine folk å dra på tur med. Semi laid back. Sånn passe interessert i muséer, bygninger og fine utsikter, glad i å ta en hvil og noe digg på kafé og ellers storfornøyd med det som skjer på deres vei.

Nå kommer det noen turistbilder fra Montmartre…. Sacre Coeur, Moulin Rouge. Spot the giraffe, lol.

Janemann betyr forresten “elskede” på hindi, mens Veslepølsa er glad i lompe og lefse. Jeg var sjuk og halvklein hele turen, men det hjalp med litt øl og The Jezabels-konsert. Anbefaler musikken deres! Spotify

Hmmm…. Dere vil bare se bilde av meg og franskbeinet, dere!!

Okey da,

Franskbein servert på fransk restaurant. Janemann spiste snegler, og så spiste vi kanin!! Det var skikkelig digg, nå skjønner jeg hvorfor franskbeinet kaller meg petit lapin (lille kanin). NAM!

Fikk dere også lyst på franskbein nå?

Jeg skulle jo fortelle dere noe jeg gjorde i ferien, som jeg ikke har gjort før, men som jeg egentlig gjorde da jeg var liten. I et tidligere liv, føles det ut som. (Jeg husker meg selv som liten jente, men hun var en annen person. Har dere det også sånn?) Uansett da, i ferien var jeg på en sykt lang fjelltur. Jeg har vært på fjelltur før, såklart – da jeg var et lite knøtt av en baby bar det straka vegen åt et drithøyt fjell, bare fordi foreldrene mine er så glad i natur. Og siden den gang har mamma bestukket meg med penger og godteri for å bli med ut i naturen. Denne gangen fikk jeg femti spenn for å bli med! Neida, gjorde det frivillig. Men i 1990 var jeg sju år, broren min enda yngre, og vi ble regelrett tvunget med på en evig lang marsj for å nå toppen. “En elefant kom marsjerende, bortover edderkoppen fine spinn..” sang vi over hundre ganger, og vi fikk sukkertøy hver gang vi hadde nådd et mål (en busk, en stein osv.). Vi brukte to dager på å komme oss opp og ned. Broren min var til da den yngste som hadde nådd toppen. Nå, over tjue år senere, brukte vi over ti timer tur/retur. 1755 meter over havet. Bare for å GÅ, liksom. Nordmenn vettu.

Jeg ser jo faktisk litt ut som ei lita jente her, med mormors eldgamle anorakk.. retro.

ja du kan smile nå…
mamma og meggått i jævlig mange timer… bæssmor trenger en hvil før ‘a tar sats på den siste kneika

Sto på toppen og smilte, mens jeg skuet ut mot Sverige på den ene siden, Norge på den andre. Franskbeinet stakkar, fikk trøbbel med kneet sitt på vei opp siste kneika. Ble nesten bekymret for at vi måtte tilkalle et helikopter og at jeg heretter måtte kalle ham franskarmen istedet. Poor little leg. Vi kom oss til slutt ned fra toppen, men hvert jævla steg var som kniver i fotkjøttet. Kunne godt tenkt meg et helikopter, jeg ass. Rosa om så.

Både jeg, franskbeinet og mamma var mørbanka i kroppen da vi kom hjem til mormors varme hus, etter tolv timer ute i marka. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg og snart-90-år gamle mormor hadde samme skrøpelige gange. Bonusfaren min var like sprek og bare.. “Je har sykla litt.”…… Jeg sov som et barn på sju år den natta.

Jeg fikk jo egentlig ikke fortalt dere det mest oppsiktsvekkende og sjokkerende med turen til Thailand. Det begynner jo å bli en stund siden nå, men dere vet jo at jeg alltid vinner førstepremie i procrastination. For de som ikke har fulgt med, var jeg der i mars, og første del kan leses her. Uansett da, vi hadde det kanonbra! Hvem kan ikke annet enn å hoppe og danse av glede når verden rundt deg er paradis på jord!?

Her kjørte vi tre-på-en moped i mørket, satt på terrassen og spilte gitar og sang pent, og så på den fabelaktige soloppgangen. Jeg kødder ikke, men det gikk fra BEKmørkt til ULTRAlyst på kun fem minutter, kanskje mindre. Syyygaste! Sirissene gikk helt amok ved et tidspunkt. Orkester i jungelen!

Bror ba meg om å klatre et tre i Thailand, så jeg besteg en palme såklart. En meter over bakken gjelder vel…?

Mars pleier som regel å være den aller fineste måneden i Thailand. Pleier som regel. Før vi reiste, var jeg en smule bekymra på grunn av katastrofen i Japan. Nok en tsunami over Thailands kyster hadde ikke akkurat vært en del av planen. Og da vi kom var det så himla fint, at Japan og resten av verden ble glemt umiddelbart. Men så….

oh the irony…

Storm, massive mengder nedbør (utedusj!) og oversvømmelser over hele øya! Jeg lå i bungalowen om natta og skalv av skrekk i takt med den lille hyttas risting. Strømmen i hytta gikk, med andre ord hadde vi verken vifte i taket eller vann i spring, toalett og dusj. Det var en stund jeg var sikker på at jeg skulle stryke med. Utenfor hadde en palme deisa rett i bakken, heldigvis ikke krasjlanda i taket på bungalowen til vennene våre. I flere dager var det regn, torden, lyn og vind fra helvete. De aller fleste butikkene og restaurantene måtte stenge på grunn av oversvømmelsen, så vi satt stuck på en av de få kaféene med aggregat. Fint det.

Før og etter-bilde rett nedenfor der vi bodde:

Vi hadde planlagt å tilbringe 3-4 dager i Bangkok før vi dro tilbake til Norge, men den planen drukna rett og slett i en trilliard liter vann. Hver morgen måtte vi spørre om båten gikk over til fastlandet, og hver gang vi fikk negativt svar, ble vi hur deprimerte som helst. Ikke rart vi tydde til flaskene. Den tredje dagen på jakt etter båt, holdt vi på å bli evakuert med et humongous militærskip! Fy fadej, det var som tatt ut av en amerikansk actionfilm eller noe.

Ser dere skipet langt der ute? Helikopteret fløy fram og tilbake, og folk venta i milevis med kø for å hoppe om bord i en longtail-båt, som skulle frakte de videre ut i havet. Kort fortalt venta vi forgjeves i tolv timer på å komme med. Fiiiiiiint. Dagen etter gikk heldigvis den vanlige båten, og etter en 1:40 timers tur som minnet om en eviglang berg- og dalbane (folk SPØY!!! Ikke vi, vikingene), kom vi endelig til fastland. Kiss the ground-kinda-feeling! Det endte med at vi fikk seks-sju timer i Bangkoks yrende natteliv, hvor vi shoppa, klipte håret, tok fiskespa og drakk digg på Starbucks.

Alt i alt og til tross lengter jeg likevel tilbake. Litt av et spennende eventyr! Kommer sikkert aldri til å oppleve noe lignende igjen. Regn og torden her i Norge kan ikke sammenlignes! Må bare takke min kjære partner in crime Karine for en fantastisk tur. Kunne ikke hatt bedre reisepartner! Elsker at vi klager like mye og at ingen av oss klarer å ta en sjefsavgjørelse og at begge lager lyder om natta og at begge er like glad i rødvin og massaman curry og at og at…. you name it. Love you!

Så da vet dere litt mer om den saken, lol.

Thailand, baby! 15. mars – 1. april, foto Karine

Om jeg kunne vært et annet vesen, hadde jeg absolutt valgt et liv som havfrue. Eller noe annet fish-ish, men helst havfrue. De er så vakre, og finnes bare i eventyr og på Cartoon Network. Jeg føler meg som en gud i vannet. Poseidon hadde tatt meg som hustru, det er jeg sikker på.

Noe av det første jeg gjorde da vi kom til Koh Tao den 18. april, var å drukne kroppen min i havet, med hodet over vannet. Det er umulig å beskrive hvor pent det var med en milelang, kritthvit strand og long-tail båter som skvulpet i sine svarte silhuetter mot en rosa solnedgang. Jeg kunne sikkert levd i det øyeblikket for alltid. Vektløs, flytende på salt vann. Karine satt igjen på land og kastet glans over det liv levende postkortbildet med sin skandinaviske skjønnhet.

Noe av det andre jeg gjorde var å melde meg på dykkekurs. Egentlig var jeg livredd for å bli spist opp av en sulten hai, men skjønte at irrasjonelle frykter ikke skal stoppe meg fra å dykke ned i en annen verden. Med oksygen på ryggen og finner på tærne, ble en alltid så sliten kropp forvandlet til Water girl. Jeg hadde bare lyst til å svømme rundt for meg selv, ta krumspring i vannet og dykke inn i mystiske grotter og sånn, men det var jo ikke lov. Follow the leadah, leadah, leadahhhr.

Ida the Open Water Diver, fotos: Chasper

Da jeg hadde tatt fire dykk i havet, sett skapninger ut av en annen verden, tatt en seiersdans med dykkerinstruktøren (under vann!!) og bestått eksamen med glans, sa han at jeg burde vurdere å gå pro’. Yeah! Jeg følte meg så rolig under vann at til og med fiskene stirra meg i øyet uten blunke, haha. Jeg er hvert fall ikke redd for hai lenger! Karine, som tok Advanced i fjor, og jeg fikk også to dykk sammen. Flaks at vi gjorde det litt spontant forresten, for dagen etter var det max uvær, tiltakende storm og brunt hav. Stakkars havfruer.

Thailand, ass! Helt magisk. Forteller mer senere!

Pst! Tusen takk for latterlig fine tilbakemeldinger på forrige tekst. Brukte en hel evighet på å sette ordene i kontekst, så er glad dere likte den! You raise me uuuuup.

Har alltid lurt på hvor Kiel ligger i forhold til andre steder. Gugl viser at det ligger omringet av både tyskere (doh), dansker og svensker. Lost in translation. Heldig at de får besøk av tusen gale nordmenn hver dag da.

Kielferga, tenker du. Perfekt for Gerd og andre apekatter. Og jammen har du rett. På Kielferga er det fritt fram for å åpne alle brussluser, misbruke gylne kredittkort og sette hjernecellene i automatgir. Color Magic har alt du trenger for å leve det slaraffenlivet du ønsker. I tillegg til førti herlige timer ombord, får man fire behagelige timer i havnebyen Kiel. Akkurat nok til å spise seg god og mett på tyske rundstykker og svi av flere gryn på billige klær, sko, ost, sprit og bratwurst. Du sparer hundrelapper!

Drita full før Drøbakssundet -<;-)8-<

Ja takk, fire deler. (sjekk Gerd! lol)

Når det gjelder menyen, anbefaler jeg le grand buffét, som inneholder alt fra sjødyr og beitedyr til kaninfôr og sossefôr (ost og kjeks). Et hett tips er å kapre dessert før du fisker opp poteter og krepsehaler på tallerkenen din. Jeg kan love deg at de beste kakene forsvinner fort. Gæmmelpottit kan vente.

Når man har pløyd seg gjennom fem tallerkner samt to dessertskåler (og seks glass, for de som driver med sånt…), kan jeg anbefale å strekke på magen oppe på dekk. Solnedgangen er absolutt verdt noen øyeblikk av dine 2400 minutter ombord.

G i solnedgangslys.

Bare Store-Gerd som får ansiktet på trykk. Ligner så sykt vøtt.

En ting som ikke anbefales, med mindre man reiser sammen med en vennegjeng som har det sinnsykt kult sammen, er å dra på diskoteket. Da vi var der etter midnatt en gang, var det én stusselig kar som sto og dansa for seg selv. Ellers var det stort sett gutter og menn som speida etter noe å bite i. Kjøtt. Det var god plass i den kjøttdisken, for å si det sånn.

Begge kveldene er det show med en gruppe dansere aka sangere. Jeg var med bare den ene kvelden, da det var Abba-theme, men det andre showet (Michael Jackson-theme) fikk også glimrende kritikk. Verdt en titt. Det er ikke akkurat slik at du har så mye annet å gjøre – bortsett fra å leke kul i lugaren/baren/taxfree’n da.

The G Show

Når du ENDELIG kommer til Kiel (det er jo hele grunnen til at du reiser liksom…), er det veldig fint å sette seg på en koselig kafé, og bestille nammenam man ikke har i Norge. Dessuten, kjøpesentre og butikker er det nok av, så fire timer slår man fort i hjel. Det er også veldig kos å stikke innom en vanlig matvarebutikk og se på de latterlige prisene på diggedigg.

Deretter går man på båten igjen og gjør akkurat det samme en gang til!! Hur gøy som helst!

Ti poeng til den som ser hva dette er?

Når det gjelder lugar, så synes jeg innvendig lugar er skikkelig digg – mørkt og rolig. De lugarene med vinduer vendt ut mot “handlegata” må tåle at folk kikker og at hele turen innledes med et harry lysshow akkompagnert med overdådig Titanicmusikk og en diger skjerm som viser båten fra dens beste vinkler. Man bruker ikke mye tid på rommet, og om natta sover man uansett. Innvendig er dessuten billigst. Og hva er det? (Dere vet svaret.)

Turen er helt genial om du har interesser innen mat, drikke og sosialt samvær. Burde passe for enhver!
Fikk du lyst til å kielfergiere nå?

…du står rådvill med kartet oppslått langs en eller annen kanal, og en rusa sigøyner spør om du trenger hjelp og peker skjelvende i riktig retning.

…du er nær ved å havne i en front mot front-kollisjon med en syklist minst to ganger. Etter det er du så skrekkslagen at du ser deg om ti ganger hver vei, før du krysser gata.

…du ser flere turister enn lokale innbyggere. Flertallet snakker med den velkjente nasalamerikanske aksenten.

…du ser flere utdrikningslag enn barn.

…du lukter tjall på hvert gatehjørne, og det finnes flere Coffee shops enn vanlige kaféer.

…vanlig folkeskikk blant kafé- og restauranteiere å spørre om du kommer tilbake senere på kvelden, for deretter å ramse opp arbeidstida si.

…du må betale 150 Euro i depositum for å leie en sykkel som definitivt har sett sine bedre dager.

…du får stekt kyllinglår servert med eplemos.

…du kan gå på hasjmusem og se gigantiske marihuanaplanter under sterkt lys og store vifter.

…gata du går i er opplyst av rødglødende lamper, og det er helt vanlig at folk trasker i rolig tempo, for å ta et nærmere oppsyn med hva som befinner seg bak vinduene.

…gutten foran deg snubler, fordi han er opptatt med å titte i vinduene.

…uttrykket window shopping får en litt annen betydning.

…en fyr kommer ut i gata med svetteperler i panna, og en gjeng med mannfolk heier og klapper og gir ham high five.

…du våkner opp med en ørepropp i trusa.

…du kaller en hank for hamp, som i “Kan du holde i den andre hampen?”

…du har vært der i fire dager, og tenker at det er helt greit å reise hjem.

Sjiraff langs vestre (k)analring.

Skal det være en “kjeks” til kaffen?

LOL.

Sopranosfølelse.

“Den som ikke ærer det lille, er ikke verdig det store.”

Fire bein langs østre (k)analring.

Utelivet har masse spennende å tilby.

Men fire dager er nok.

Mari, du er smart ass! Smart rumpe. Smarting. Amsterdam var riktig vøtt -<:-)3-<

Haha, Tone, selvfølgelig hadde jeg det helt syyyyyykt bra på ferie. Bare se her:

Gerd har en good ol’ time. Ser du at hun koser seg?

Her sitter jeg ved vannet og koser meg VELDIG! Kos kos.

Til og med Antifrosken (BFF) koste seg. Gay cinema liksom. For men. KOS!

HÅHÅ! Gjett om GERD koste seg med maten på ferie! OMG, kjøtt er kos!

Ser du at jeg koser meg max med å pumpe opp tre madrasser på rad? Vi leker ikke camping! Kosecamping.

Beina i været må vel bety kos?

Det var superkos å være Paris en hel kveld og kle oss ut i 30-tallskostymer.

Dette er hva jeg kaller en klin koskos gjeng! Paris med storebror, lillebror og storebror.

Skulle tro jeg hadde vært på Kos. Er det noen som klarer å gjette hvor jeg har vært? Jeg har vært i tre forskjellige byer i to forskjellige land, så sjansen er rimelig stor for å tippe riktig.

Roskilde, baby!! Forrige gang jeg var der, vassa jeg i gjørme sju dager i strekk. Heldigivis slapp jeg det denne gangen. Det var strålende sol hver dag! Jeg ble såklart solbrent første dagen, så jeg gikk rundt som et forbanna nødbluss resten av festivalen. Elsker huden min, ass! Ellers var det utrolig bra stemning. Jeg bodde i Camp Ari (dere skal få se flagget vårt etterpå!) sammen med tjue andre. Alle var utrolig imøtekommende, hyggelige og kule! Gjengangsordet blant campcrewet var fantastisk, som i -Hvordan er formen i dag? -FANTASTISK!! selv om man var aldri så sliten og fyllesjuk. Fantastiske folk!

Konsertene var også helt utrolige! Muse var selvfølgelig DET BESTE AV DET BESTE, men konserter som også imponerte meg var The Temper Trap, Them Crooked Vultures, Teddybears, Jack Johnson, Alice in Chains, Nephew, The Prodigy, Efterklang, Patti Smith, When Saints Go Machine, Gorillaz, og for ikke å glemme den største av alle: Prince!! Sykt bra!

Yes. Speilvendt besøker Roskilde festival. Her er bildene:

Jeg tok bussen sammen med Sofsen. Hun gjemte seg bare under skjerfet sitt. Hyggelig.

Her møtte vi noen av de vi skal dele camp med. Dritkule! Men herregud, Sofsen la seg under skjerfet!!

Neidaaa!! Hun er full av liv! Her har hun til og med TAGGA meg med sprittusj!! Silje til høyre.

Mens vi venter på at gjerdet skal falle, stabler vi tomgods på en sovende mann.

Når gjerdet faller, fem timer før egentlig åpning, må fire av oss spurte inn for å ta av plass. Sofsen og jeg blir utvalgt til løpekvinner, mens Silje må bære telt. Hahahaa! Så setter vi opp tusen telt på tjue ganger tjue meter.

Når teltene er slått opp, må vi leke litt med sprittusjen igjen.

Hvorfor gro bart, når man bare kan tegne den på? (Ser jeg ut som Supermarie nå?)

Så begynner vi å drikke voksenbrus, just for fun liksom.

Etter et par slurker, er det ingen tvil om at boblene går i huet på oss. Love. Og så husker jeg ikke mer fra den kvelden.

Grytidlig morgenen etter våkner jeg av at tåka røsker i teltpluggene, så jeg går ut og tar et fint bilde av et sovende teltlandskap. Nydelig! Dette er faktisk noe av det jeg husker best fra hele oppholdet! Sto og beundret soloppgangen lenge, før Tuborgen skrek at den ville ut. Så jeg tok toalettene et nærmere tilsyn.

Do <3 (Her er de faktisk rene og nesten ubrukte. En uke etter så det ganske verre ut..)

Ååhh. Inne på doen fant jeg en hilsen fra Kenza. Koooooz.

På dagen så vi fotball… var det VM? Tyskland-England eller noe.. 4-1. Var der selvfølgelig bare for å imponere gutta.

Gåte: Hvor mange mannfolk må til for å sette oppe et flagg?

Mens de andre arbeider, sitter Frk. Speilvendt bare og ser dum og blond ut…

Ari i vinden!

Genialt flagg, sant? (Bildet er lånt fra Facebookgruppa. Takk.)

Så får vi besøk av en eller annen random…. (utrolig hyggelig fyr!)

Og så…… en kremidiot stikker av med kjolen min!!!

Og besudler den på verste vis!!!! Fikk den tilbake etterpå.. eeewww!

Ellers gikk dagene før konsertene begynte med til å vandre rundt og titte på andres stinkende camper. Her er Eastside. Vi bodde på West.

Jeg er redd jeg har brukt en formue på drinker. Har ikke sjekka saldoen ennå. Jeg er redd, med tanke på at Sofie brukte *000 kroner.

Gringo Bar. Slår nesten Dubliners.

En varm ettermiddag finner jeg en sovende mann, som jeg pynter med en sopp.

Urgle Burgle!!! Campens maskot. Love!

Bønna og meg <3

Ølbåten!

Petter – min nye BFF <3 (Sitat: “Hei Ida som jeg aldri kommer til å ha sex med!” Åh, han er så smart!!)

Dagens outfit. Lol..

Dagens outfit #2. (Åååå, jeg elsker Bønna!!!)

Så begynner endelig konsertene!!! Vi har allerede festa i fem dager, but the show must go on!
Meg og Bønna på konsert. Vi er rååå da!

Dagens outfit #3.
På lørdagen var det duket for folkefest=MUSE! Jeg hadde såklart pynta meg etter alle kunstens regler, for at Matthew Bellamy skulle dedikere en sang til meg.
Er det forresten noe rart med dette bildet, ettersom leggen er på størrelse med hodet mitt? Egentlig er den tynnere enn armen min.

Folka i campen gadd ikke stå i piten foran scena, så jeg fant meg like så godt en full danske å henge med. Likte ham skikkelig godt. Blitt venner på Face og greier. Han lærte meg litt dansk, jeg lærte ham norsk. Han ble overbegeistra over å møte Muses number one fan. Hadde jeg også blitt, om jeg møtte meg!

Jeg hadde dritbra utsikt!!!!

True story!! Herreguuuuud. Matthew Bellamy is my hero, my god, my lover, my brother, my father, etc.

På søndagen, siste dagen, var det Prince sin tur. Urgle Burgle var med. Prince var… FANTASTISK!! Purple rain, Kiss, 1999 etc.

I campingområdene var det… lekkert?

Men vi fortsatte festen! Ble et par timer på øyet, før Sofsen, jeg og resten av klikken tok bussen hjemover. Nesten litt trist.

ROSKILDE, I LOVE YOU!!!
Du ække kvitt meg ennå!

Følelsen jeg fikk av å komme til Skottland igjen var helt sinnsyk! Jeg har bodd, jobba og studert der, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har flydd strekningen Norge-Skottland. Sant skal sies at jeg liker meg mye bedre i Skottland enn i Norge (sorry Norge!). Ikke nok med at skottene er utrolig høflige, omtenksomme og vennlige, men de har en sykt bra form for humor og et snev av indre galskap. Jeg blir deprimert av å tenke på hvor kjipe, stressa og selvhøytidelige nordmenn er i forhold. Skulle vært skotte!

Skottland er et naturlig vakkert land. Man blir naturlig lykkelig av å være der, og både BFF, også kalt Pixie blant skotter, og jeg blir naturligvis plutselig opptatt av natur og sånt. Vårt motto har alltid vært Keep it clean, keep it green!

En annen ting som er helt naturlig med å være i Skottland, er å feire bursdager med et glass digg, eventuelt White russian om du vil, midt på dagen. Sånne ting er jo så og si gratis der!

Dessuten kan man spise så mye fish & chips man vil, uten å få dårlig samvittighet. Det er nemlig nasjonalretten. Og haggis da.

Og når man føler for litt action, er det bare å oppsøke et av slottene for å finne seg en prins.

ALLE skotter bor i slott! Det er så romantisk, akkurat som på film! Eller så bor de i sånne søte små hus hvor de baker hvetekaker, drikker whiskey og spiller på sekkepipe for å underholde hverandre.

Menn i skjørt har aldri vært min greie, men i Skottland er det helt OK! Faktisk mer enn OK, noe Pixie fint klarte å demonstrere:

I Skottland er det også helt OK å være Supergerd. ALLE skotter har nemlig en Gerd i seg! Hvor fantastisk er ikke det? Fan-fookin-tastic!!!

Nå har jeg nevnt alt det beste med Skottland, nemlig den vakre naturen, den fantastiske livsstilen med mat og drikke, de deilige mannfolka og det faktum at skotter flest ikke tar seg selv så høytidelig (alle har en indre Gerd). Og med det avslutter jeg det hele med nok et bevis på hvor kule skottene er:

ROCK ON, GRANNY!

Har du vært i Skottland? Fikk du lyst til å reise dit?

Levanger altså. “Byen” med bystatus, et kjøpesenter og ørtenhundre jorder. Enough said?

Jeg var jo egentlig som en krøpling å betraktes, men turen i helga var allerede avtalt, så på fredag tok jeg fatt på en ti timers kjøretur langs vårt langstrakte land. Jeg tror seriøst kroppen min kunne balsameres som en mumie etterpå, så stiv var jeg. Det var to oppturer med bilturen opp dit (haha); 1) Da vi stoppa på Lundamo og fylte bensin. Jeg elsker lukten av bensin! Rus. 2) Da jeg fikk kjøre kjempefort over Dovrefjell. 120 minimum. Jeg elsker å kjøre kjempefort!

Da vi kom fram fikk frøkna legge seg i himmelseng. Har aldri sovet bedre.

En sliten og halvskral frøken.

Dagen etter var formen bedre, og det var på tide og se seg litt om i Levanger, eller Lævang som de lokale sier. Det er ikke så mye plass i sentrum, så de gudfryktige står side om side med de syndige:

Oskar’s og Frikirken

Vi kjørte også innom psykiatrisk, bare for å SE! Freak show. Desverre så vi ikke en sjel. De satt sikkert inne og så repriser av Dr. Phil.

Vi tok selvfølgelig også turen innom det fantastiske kjøpesenteret Magneten, Levangers største attraksjon. Der satt Thomas Brøndbo (broren til han i DDE) og spilte og sang, mens tre personer hørte på. Kanon! De hadde fotobutikk der, så jeg kjøpte meg ENDELIG et kamera:

I deres mors øyne…

Jeg glemte kanskje å fortelle det, men grunnen til at jeg i det hele tatt satte mine bein i Levanger, var for å besøke broren min, sammen med mamma. Jeg kjører ikke 60 mil hver vei for ingenting. Så da ble det fotoshoot i takspeilet i leiligheten vi lånte:

Frk. Speilvendt liksom. Hahahahaha!

Så hadde bruttern konsert med gospelkoret sitt, noe som vel var den egentlige grunnen til at vi dro. Det var fint og flott og hurramegrundt. Guten beatboxa og rappa i KIRKA! Credz. Så ble jeg med godgutten på vorspiel:

Dere trenger IKKE å fortelle meg at vi ligner. Jeg/vi har hørt det før!!! På vorspielet fant jeg en supersized versjon av Mr. Bear! Da ble savnet nesten for stort. Awww, Mr. Bear!

Så loka vi oss bort til Oskar’s, og gjett hvem som satt der!?!?!? Pasientene fra psykiatrisk!!

Og da var det egentlig ikke så mye mer å fortelle om Levanger. Bo der den som kan, og om du ikke skal dit av en spesiell årsak, sørg for å ha kofferten full av voksenbrus, eventuelt ha nok bensin til å kjøre vekk derfra. Avslutter med et artistisk bilde, siden jeg har fått meg kamera og er pro i Paint.net:

Ikke at motivet har noe med Levanger å gjøre i det hele tatt, men bildet er tatt der.

Har du vært i Levanger? Lyst til å dra dit?