Speilvendt

Jeg fant noen spørsmål, som jeg bare frankiserte litt (nytt ord der). Ha en god søndag alle sammen!

Hvordan har du råd til å bo i Paris?
Jeg sparte opp penger før jeg dro. Selv om prisene er omtrent på nivå som i Norge, er det er billigere å være to. Jeg har dessuten mindre husleie her enn i Oslo. Og vinen koster jo 15 kroner flaska… glis! Jeg har planer om å få meg en jobb etter hvert.

Hva bruker du mest penger på?
Foruten husleie og motherfåkkings studielån, går det vel i mat og drikke.

Hvordan er det å bo i Paris?
Dødsdigg! Ikke bare det å bo i en fin og kul storby, men bare det å komme seg vekk fra überkjipe Oslo er nok til at jeg storkoser meg. Jeg savner riktignok vennene mine, men jeg får stadig nye bekjentskaper her. Ellers er ting både enklere og vanskeligere her. Det er enkelt å finne en butikk som selger vin, hehheh, enkelt med metroen, enkelt å finne fram, enkelt å kose seg masse. Vanskelig å ikke vite hvor ting er, for eksempel Clas Ohlsson-typ butikk, og hvor finner man gardiner?? Vanskelig med språket og når folk ikke kan et ORD engelsk. Vanskelig å vite hva man skal gjøre hele tiden.

Når trente du sist?
Det var vel i forrige uke jeg tok på meg joggeskoene og løp heseblesende rundt i en fin park med mange mennesker i. Jogging er så kjedelig, men veldig deilig etterpå. Blir uansett ikke noe treningssenter på meg her. Money…. Jeg koser meg heller med å SE på at brannmennene i bakgården trener, jeg. Som jeg sa på twitter;

Nærmeste nabo er en brannstasjon. Brannmennene trener i bakgården min. "Excuse moi, my pants are on fire!!!"—
Ida Tweeda (@speilvendt) January 03, 2012

Hvilken musikk hører du på for tiden?
Siri Nilsen, Dead Man’s Bones, Beirut, Andrea Dahle, Jonas Alaska. Masse, masse forskjellig. På last.fm kan dere se en oversikt over hvilken musikk jeg hører mest på. Haha, jeg har alltid noen favoritter jeg hører på igjen og igjen.

Har du noen franske favorittfilmer?
The Diving Bell and the Butterfly (‘Le scaphandre et le papillon’) er den fineste franske filmen jeg har sett hittil. Dere må se den! Den handler om Jean-Dominique Bauby, redaktør i ELLE, som får slag som 43-åring og ender opp med å bli paralysert fra topp til tå, et såkalt locked-in syndrome. Han kan kun kommunisere via et blunkende øye! Åh, den er så fin! Bildene, tankene hans, de fine jentene han kommuniserer med, alt!

Hva synes du om gåseleverproduksjonen i Frankrike?
Jeg synes det er helt forkastelig! De tvangsforer altså de stakkars dyra ved å stappe et rør ned i gapet deres og sprøyter ut foret kjapt som f. Jeg har smakt gåselever for første og siste gang! For de som lurer – gåselever smaker godt nok, helt greit lissom, ikke det beste ever, osv.

Beste minne i 2012 så langt?
Det må være timene etter at klokka slo midnatt på nyttårsaften. Vi dansa, drakk masse musserende og sussa under misteltein. Alle hadde partyhatter og masker på. Guttene tok tak i han ene og løfta ham opp i været mens de sang. Så slo de på en fransk rap, som alle de franske rappa til, komisk!

Hvordan er det å være sammen med en fransk mann?
Rimelig fantastisk! Han er en kul fyr. Han liker å feste og fotografere og reise, akkurat som meg. Han vet mye. Han lager digg mat som metter en sulten frue. Han er pen og fin og flott. Han snakker fransk, engelsk, litt spansk og pittelitt norsk. Han er ikke sånn kvalmende romantisk, slik den stereotype franske mannen er. Tror det er en myte.

Nevn tre ting du vil oppleve i Paris?
Kjøre karusell – jeg vil ri på en pen, hvit hest eller en sjiraff, mens noen tar bilder av det hele. Gå på Louvre en hel dag. Sitte i gresset i en kjempestor, eventyraktig park med hvitvin i glasset og jordbær på leppene. Venter på våren…

2011 var litt av et år, på godt og vondt. Det bragte meg til steder jeg ikke ante at jeg skulle se. Det førte meg inn i auraen til mennesker jeg ikke ante fantes. Det ga meg hodebry og magesmerter. Det ba meg ta vanskelige valg som skulle forandre alt.. og ingenting. Det viste meg at verden ikke er så mye større enn globusen hjemme, at kjærligheten dukker opp når du minst venter det, at livet er hva man gjør det til selv.

JANUAR

Jeg gikk masse på ski i marka, noe jeg ble bedre og bedre på jo mer jeg gikk. Jeg skrev en liten post om at jeg tenkte på Regine Stokke da jeg var oppe på Sinober. Det er ufattelig at det nå er over to år siden hun gikk bort… Jeg får fortsatt vondt når jeg går inn på bloggen hennes. Ellers skrev jeg posten Mine såkalte venner på Facebook, som var det mest leste innlegget i hele 2011.

FEBRUAR

I februar møtte jeg mange fine bloggere; Ina Mewkid (bildet), Marthe, Hannah og Trine. Jeg hadde også Lise på besøk, og tok en siste fest med Gudrun før hun ble gravid. Fantastiske jenter, setter stor pris på dere alle sammen! Mest leste innlegg denne måneden: Hvordan en blogg bør se ut.

MARS

Mars var måneden da livet skulle snu 180 grader vest og da Mars og Venus skulle passere hverandre og skape enorme omveltninger både i hjertet og på jord. – Åh, det er så mange metaforer å bruke her!! – Jeg og Karine dro på eventyr til Thailand, der værgudene brukte alle sine krefter på å riste den lille øya Koh Tao ut av alle proposjoner. Til tross for ekstremvær og noen kjipe dager, tok jeg med meg hjem en opplevelse for livet og et stykk franskebein, som nå figurerer som mannen i mitt liv. Sukk..  I mars skrev jeg ikke så mye, siden jeg var bortreist, men jeg fikk hvert fall publisert et morsomt (synes jeg, haha) innlegg om hvor kul jeg er og et gjesteinnlegg hos Siv; Me, myself & …baby!

APRIL

I april dro jeg sporenstraks til Paris for å føre armen og beinet sammen igjen. Lykkelige tider! Etterpå ble det første av mange tekster om Paris skrevet. Jeg skrev også min andre Wordplay-tekst, en tekst basert på ord og uttrykk dere lesere ga meg. Det var egentlig litt av en bragd å sette sammen den teksten, siden jeg fikk inn ørtenmillioner ord.. Det var vanskelig og det tok tid, og nå skryter jeg bare av meg selv. Les: Supercalifragilisticexpialidocious.

MAI

Begynnelsen av mai brukte jeg på å vente på alt som skulle skje, noe som rett og slett var pyton og gørr kjedelig. Fra medium mai ble det action i gården, med besøk fra Paris, min egen bursdagsfeiring (stor fest og sjiraffkake!!), stor familiefest, samt konsert med et av mine favorittband Glasvegas. Jeg blogget ikke om noe av dette, men jeg skrev blant annet et litt useriøst innlegg om Hvordan ta bilder av seg selv og en litt finere tekst om hvordan jeg møtte franskbeinet; En historie fra Paradis.

JUNI

I juni var jeg igjen i Paris, og jeg skrev om hvor uvant det var å kysse disse fremmede menneskene på kinnet. Ellers var jeg med i en musikkvideo.

JULI

Juli var både årets fineste og årets mest sorgtunge måned. Jeg nøt to uker ferie med fjellvandring i Sølenfjellene, bading og peiskos på hytta i Drøbak og ost, vin og fjellturer i De Franske Alpene. To sjokkbeskjeder kom på rappen: Min søte bloggvenninne Martine mistet gutten sin åtte måneder på vei og hele verden ble berørt av den fryktelige terroren i Oslo og på Utøya. Et virvar av tanker og følelser… Oppi det hele var jeg så heldig å få sjiraffer tilsendt fra alle kanter, noe som viser hvor fantastisk snille og engasjerte lesere dere er.

AUGUST

August var ikke en helt grei måned, noe som tok til uttrykk i bildene jeg lagde og det jeg skrev. Jeg valgte også å søke om permisjon fra min elskede arbeidsplass for å flytte til Paris (bra valg!). Bortsett fra det, ble det noen fine innlegg takket være to av de som står meg nær: Dere fikk lov til å stille franskbeinet spørsmål, som han svarte villig på (med bilder!!). I tillegg intervjuet jeg min beste venn Lise om vårt vennskap, noe som er veldig koselig lesning, hvert fall for oss to.

SEPTEMBER

I september ble det nok en tur til Paris, den siste før det store flyttelasset. Jeg begynte også på franskkurs i Oslo.

OKTOBER

Oktober gikk med til altfor mye partai med fine mennesker, kos hjemme i Osloleiligheten min og venting på at desember skulle komme… Mitt favorittinnlegg fra denne måneden: Brødrene Dahle, haha.

NOVEMBER

Mer festing, mer ventetid, pakking og til slutt utflytting! Jeg solgte mange av plaggene jeg la ut på bloggen, og ellers ga jeg bort SEKS svarte søppelsekker med klær og sko til UFF. Jeg skrev om min siste tid som enslig huleboer og hvor deilig det var å bare ha seg selv å tenke på, men nå kan jeg si at det er sabla godt å være to også!

DESEMBER

Jeg bodde i koffert ei lita uke hos min kjære Karine, før jeg dro fra Oslo for godt og hjem til Lillehammer. I Oslo møtte jeg forresten  Carina og Ulrikke! Den 11. desember dro jeg ENDELIG til Paris for å bo og leve. Det ble jul i heimen med både juletre, engledans og Alf Prøysen-blad, som Mamma sendte med meg. De siste dagene av år 2011 tilbragte vi sammen med Karine og OJ, fantastisk fine venner og eks-kolleger. Og så tikket klokka midnatt og året var over.

Tusen takk til dere som følger meg måned etter måned, år etter år. Takk for 50.000 sidevisninger og i gjennomsnitt 20 kommentarer per innlegg (110 stk) i 2011. It’s been a blast!

Bisous!

Life should NOT be a journey to the grave with the intention of arriving safely in an attractive and well preserved body, but rather to skid in sideways, chocolate in one hand, martini in the other, body thoroughly used up, totally worn out and screaming “WOO- HOO what a ride!”

/foto_marte/foto_christine

Jeg kommer til å bli hu gamle dama med sherry i skapet og en rusten stemme etter seksti år med hyl, (h)vin og latter. Can’t live without that rush. Cheers!

Stjal denne fra hu supre, som stjal den fra “en eller annen blogg”, så hvem som egentlig fortjener cred’en er usikkert.

SIST:
1. Siste du drakk: Bunnslammet i en Pepsi Max-flaske. Dere skulle bare visst hva det siste jeg drakk før det igjen var, hoho!!

2. Siste telefonsamtale: Veslepølsa, som jeg fikk overtalt med ut i går, hihi.

3. Siste mottatte sms: Veslepølsa, som vil ut og traske uten mål og mening under høstsola.

4. Siste sangen du hørte på: Min nye yndlingssang Icarus av White Hinterland.

5. Sist du gråt: 31. juli, da jeg forlot beinet. Var bare et par salte dråper da, teller det?

JA ELLER NEI:
6. Ville du hatt en med samme kjønn som kjæreste: Vil bare ha franskbeinet, jeg.

7. Har du noen gang vært utro: Utro?

8. Har du tatt noe fra dine foreldre uten at de vet det: Ikke som jeg kan huske?

9. Har du spist noe som er giftig: Nja, hver helg forgifter jeg leveren min med brus for voksne.

ENTEN ELLER:
10. Dansing eller synging: Dansing, helst til hip hop beats.

11. Cola eller Pepsi Max: Pepsi Max er verdens beste brus!

12. Jordbær eller bringebær: Jordbær, men ikke i kombinasjon med champagne = migrene!

13. Facebook eller nettby: Har aldri vært på Nettby og vet knapt hva det er.

14. Svart eller hvit: It doesn’t matter!?

DETTE ÅRET:
15. Har du fått nye venner i år: Ja! Thaibaben min <3 Noen blogg+twitterfolk, samt en håndfull franskmenn.

16. Sluttet å være forelsket: Nei, jeg BLE det!

17. Ledd til du har begynt å gråte: Har aldri skjedd meg.

18. Møtt noen som har forandret deg: People don’t change much.

19. Funnet ut hvem dine virkelige venner er: Yes! De som stiller opp og som jeg har det kult med.

20. Funnet ut at noen har snakket om deg bak din rygg: Har ikke funnet det ut, men det skjer helt sikkert.

21. Kysset noen fra din top friends liste: Top friends liste?

SANNHET:
23. Hvor mange barn vil du ha: Den tid, den sorg, haha. To kanskje?

24. Har du kjæledyr: Huset fullt av sjiraffer.

25. Vil du forandre navnet ditt: Jeg vil hete Odd-Reza.

26. Hvordan feiret du din siste bursdag: Jeg hadde en stor fest med alle de jeg liker best. Fikk sjiraffkake!

27. Når våknet du i dag: Klokka ti, selv om jeg la meg fire. Får aldri sove lenge når jeg har vært ute.

28. Hva gjorde du midnatt i går: Var på Litteraturhuset med brødrene Dahle og Veslepølsa.

29. Nevn noe du IKKE kan vente på: Flytte til Paris!

30. Sist gang du så pappan din: På familiefesten i mai, vi ses ikke så ofte desverre..

31. Hva ville du forandret i livet ditt: At jeg kunne leve av å skrive, fotografere og designe ting.

32. Hva hører du på akkurat nå: Stillheten, noen barn leker utenfor.

33. Har du noensinne pratet med en person som heter Victoria: Det var et barn i barnehagen som het det, hun slutta.

34. Hva går deg på nervene akkurat nå: Akkurat nå ingenting, men som regel er det noe som går meg på nervene. Deilig når jeg er nervefri!

36. Hva er ditt virkelige navn: Gerd

37. Sivilstatus: Franskbein+moi

38. Stjernetegn: Tyren

39. Gutt eller jente: Jeg er jente, hvis det var noen som helst tvil om det.

40. Alder: 28,4

41. Ungdomskole: Åretta

42. Videregående: Lillehammer vdg.

43. Hårfarge: Jeg foretrekker å være blond..

43. Langt eller kort hår: Midt i mellom.

45. Høyde: 171, viktig med den ene centimeteren!

46. Er du betatt av noen: Seff!

48. Piercinger: Kun 1, i tragus. Har også hatt to andre steder i øret, navelen, tunga og leppa.

49. Tatovering: 3 stk, korsryggen (no!!!), armen og låret.

50. Høyre- eller venstrehendt: Høyre, men jeg stemmer til venstre.

VILLE DU:
51. Kysset kjæresten til din bestevenninne: Nei

52. Sovet alene under åpen himmel: Om sommeren kanskje.

53. Dumpet en venn framfor kjæresten: Nei, vennene mine betyr alt.

54. Ha sprunget naken ut på en fotballbane bare for å komme på tv: Nei, jeg sprang ikke naken i russetida engang!

55. Brukt en hel dag på shopping: Om jeg hadde hatt penger så.

56. Kysset en av samme kjønn: Hvem ha’kke gjort det?

57. Tatt på puppene/brystet til en av samme kjønn: Den siste puppen jeg tok på var Janemann sin, by accident.

58. Blottet deg for en du er glad i på web: Så dum er jeg ikke!

59. Ha oppkalt barnet ditt etter deg: Ida junior, hahahahah. Nei.

60. Springet 1 mil bare for å se noen du er glad i: Hadde gått 500 mil til og med!

AKKURAT NÅ:
61. Spiser: Negler, nammmm.

62. Drikker: Mitt eget spytt, begynner å bli litt lite igjen.

63. Nå skal jeg: Snart gå tur i sola.

64. Venter på: At franskbeinet skal sende meg en fin mail.

65. Hører på: Stillheten, sa jeg ikke det?

FRAMTIDEN DIN:
66. Lyst på barn: Ja, men må leve livet mitt litt mer før jeg gir det bort til en liten baby.

67. Lyst til å gifte deg: Egentlig ikke. Veslepølsa og Schluggene har så mye dritt på meg, at jeg ikke tør i tilfelle utdriiitningslag, haha.

HVA ER BEST MED DET MOTSATTE KJØNN?
69. Lepper eller øyne: Øyne

70. Kyss eller klem: Klem

71. Høyere eller lavere: Høyere

72. Eldre eller yngre: Eldre

73. Romantisk eller spontan: Spontan

74. Fin mage eller fine armer: Armer, helst med hår på

75. Tatovering eller piercing: Tatovering

76. Voldsom eller forsiktig: Hvert fall ikke voldsom, det er slitsomt.

77. Forhold eller bare lek: Jeg har alltid vært en forhold-jente.

78. Bråkmaker eller tilbakeholden: Hater drama, hater bråkmakere.

HAR DU NOENSINNE:
79. Kysset en fremmed: Ja

80. Drukket sterk alkohol: Hva tror dere? Haha

81. Mista brillene/linsene: Nei, men to ganger har jeg gått på jobb uten linser. Tired much?

82. Sex på første date: Helst ikke.

83. Knust noens hjerte: Ja, tror det.

84. Fått ditt eget hjerte knust: Ja

85. Blitt arrestert: Nei

86. Takket nei til en invitasjon til date: Flere ganger.

87. Grått når noen har dødd: Ja

88. Likt en venn som er gutt: Ja

TROR DU PÅ:
89. Deg selv: Ja, jeg er jo verdensmester.

90. Mirakler: Nei

91. Engler: Nei

92. Himmelen: Nei

93. Nissen: Hver jul prøver jeg å overbevise barna om at han finnes, hehe.

94. Kyssing på første date: Hvis man liker hverandre, så hvorfor ikke?

95. Kjærlighet ved første blikk: Nei

SVAR HELT ÆRLIG:
96. Er det en person du har lyst til å være sammen med akkurat nå: Ze French bone

97. Hatt mer enn en kjæreste av gangen: Nei

98. Tror du det er mulig og være trofast for alltid: Usikker

99. Hva er den ene tingen du ikke kan leve uten: KJØTT, glefs!

Det håret, det håret,.. innpakningen av hjernen, ansiktets tilbehør. Gjerne en mulighet til å vise at man henger med i motetidene og til å uttrykke sin personlige stil. Som alt annet; forandring fryder. Bla bla. Her er mine hårsveiser de siste årene:

Januar 2009: Min naturlige hårfarge, sikkert ispedd noen frisørstriper. Jeg prøver å komme tilbake til denne fargen nowadayz, liker’e!

Sommeren 2009: Det var mange som fikk seg sidecut/undercut, jag med. Synes det var litt kult da. Frisøren var en merkelig fyr fra Midt-Østen (?), som trodde jeg skulle sneises på begge sider. I tillegg gredde og føna han håret mitt så jeg trodde alt håret skulle rives av. Lise satt bak meg og niglodde i et magasin, i angst for hva frisøren kom til å gjøre med meg. HAHA!

November 2009: Anskaffelse av dreads, kjøpt hos IcyDreads.

Desember 2009: Tok ut dreadsa etter måned, ble litt lei. Jeg gredde og gredde og det virket som et hårtap på flere kilo, men så mister man jo rundt hundre hårstrå hver dag… 100 x 30

Januar 2010: Jeg hadde denna sidecut’n lenge, med forskjellig lengde på resten av håret.

Februar 2010: Jeg ville ha det enda kortere, jeg. Fikk bloggkommentar om at jeg så lesbisk ut, hoho.

August 2010: Hair extentions fra Hairtrade. Har de fortsatt, funker fett.

November 2010: Jeg ble lei av platinablondt hår, så prøvde meg med en hjemmefarge fra Schwartzkopf kalt “askeblond”. Det ble mye mørkere enn jeg hadde forventa, men jeg likte det!

Mars 2011: Før jeg skulle reise til Thailand, farga jeg håret gult med hjemmebleking. Genialt. Gult er jo så kult, sant vel? Det varte et par dager, så farge jeg det på ny med en litt mørkere farge. Haha, stakkars håret.

Mars 2011: Hårklipp i Bangkok 50,-. Dette var en ukes tid etter at jeg møtte franskbeinet forresten. Skjønner ikke hva han falt for!?

Juni 2011: Etter noen striper i frisørstolen, har jeg endt opp med lyseblonde lokker igjen. Tror jeg blir her en stund, men vil gjerne bli ett hakk mørkere. Ettervekst er et herk. Jeg vet jeg ser plastisk ut på bildet, det er bare lyset som gjør det sånn, uredigert..

Og med dette føler jeg lizzom atte jeg fikk vist fram mer av min overfladiske side. Jeg er jo tross alt en blondine, hvem prøver jeg å lure!?

Hvilken sveis kler jeg best, mon tro? Hva er den villeste frisyren du har hatt?

Jeg pleier sjelden å vise bilder av vennene mine her, mest fordi jeg vil ha all oppmerksomheten selv mange av de er veldig private med tanke på hvor mye informasjon de legger ut om seg selv på nett. Nå tar jeg likevel sjansen på å legge ut noen fargerike bilder av en den fargerike schluggegjengen min fra Lillehammer. De beste av de beste!

Tid: 06.08.11 kl. 11.30-sent
Sted: Oslo
Anledning: Utdrikningslag

Det er så fint at selv om vi har kommet i en alder hvor vennene våre tyr til ekteskap og barnemas, er vi like barnslige og gale som da vi gikk på videregående. Om ikke mer!

@Schluggan kan følges på Twitter. Det går i intern humor og sitater fra lausmunna skræfsler, så jeg vet ikke om det er noe morsomt.

Om morgenen…
er jeg STUPTRØTT. Alt jeg vil er å slenge alarmen til helvete og stupe tilbake i en evigvarende søvn. Jeg er totalt vrak, og det eneste som hindrer meg i å leve som Tornerose, er viten om at åtseleterne (kollegene) kommer til å “hunt me down” om jeg ikke dukker opp på jobb. Men jeg er verdensmester i slumring, TRO meg!! Jeg har heller ikke stor matlyst om morran, så jeg presser ned et par tørre knekkebrød når jeg kommer på jobb. Fytti helvete, jeg er så ubeskrivelig lei av mat.

Om dagen…
er jeg på jobb. Der legger jeg meg ned så fort jeg får sjansen (trøtt). Lar kidsa leke frisør med håret mitt, fordi det er så godt. Ingen andre som gidder å rote meg i håret. Noe bør jeg forresten få igjen for at jeg lærer dem å bli siviliserte mennesker. Barnehageansatte bør faen meg få diplom av Kongen. (Jeg banner ikke på jobb,.. som regel. Hvis jeg tar meg selv i å banne, banner jeg bare enda mer: Jeg: “Herregud, så JÆVLIG unødvendig!” Kollega: “…..” Jeg: “Å faen!”)

Om ettermiddagen…
sitter jeg bare her og tar latterlige bilder av meg selv, for å få tida til å gå. Jeg henger ikke med noen. De jeg vil henge med er langt borte (Nord-Norge, Vestlandet, Paris etc.), og de som faktisk er her tar ikke kontakt, så da gidder ikke jeg heller. Jeg er gjerne ekstremt trøtt, så jeg tar meg ofte en liten blund på et par-tre timer. Ergo, et par-tre timer færre å tvinne tommeltotter på.

Om kvelden…
skriver jeg blogg, leser blogg og kommenterer blogg. Livet som nerd, dere. Jeg ser på dokumentarer på NRK.no og TV-serier på Free TV. Jeg er den heldige vinneren av leilighet uten TV, eget valg altså. Når sulten begynner å gnage som aller verst, skraper jeg sammen noe skvip fra mitt tomme kjøleskap. Mat er kanskje noe av det jeg bruker minst penger på. Sender heller pengene til de sultne og tørste i Afrika.

Om natta…
er jeg i mitt ess! Jeg utsetter å legge meg så lenge som mulig. Jeg er langt i fra trøtt, selv de gangene jeg ikke døser av på ettermiddagen. Jeg er et nattdyr som trives best i stillheten av mørket. Ro til å tenke. Sjelden får jeg mer enn seks timers søv, ofte blir det mindre. Når jeg først legger meg, har jeg syke, syke drømmer. Her om natta ble jeg forfulgt i flere timer av Utøya-terroristen (hva heter han igjen..?) med det feige maskingeværet sitt. Ekle, ekle bilder, som i introen til True Blood.

…

Og sånn går no dagan. La helga komme FORT!!! Da skal jeg sove bort hele dagen.

Når tallet passerer 200, skal jeg døgne.

har både sko og sjiraffer i bokhylla mi, jeg.. /foto priv

Hvilken bok var den siste du leste?
Hypnotisøren av Lars Kepler. Spennende krim, hvor handlinger starter med at en lege må hypnotisere en hardt skadet ung gutt, som nettopp har mistet hele familien i knivdrap, for å finne ut hvor hans gjenlevende storesøster befinner seg. Klarte ikke å legge den fra meg. Børsdagspresang, thnx Cammie!

Hvilken bok leser du nå?
Østenfor solen av Julia Gregson. Handler om ei jente i 20-åra som tar jobben som anstand for to unge piker og en slaskete pubertetsgutt, på reisen fra London til Bombay på 1920-tallet. Synes boka er dårlig oversatt, skulle heller lest den på engelsk, men ellers har den en veldig fin handling så langt. Thnx schlugger!

Hvilken bok har du lest flere ganger?
Hehehe…. Karius og Baktus, Jakob og Neikop og Gruffalo, blant ANNET! Bøker jeg leser mer enn én gang, er stort sett barnebøker. Jeg jobber med barn, for de som må lure på det. Ellers er jeg ekstremt glad i Norsk synonym-ordboka mi. Word!

Bokmerke eller eselører?
Etter at en liten fugl ga meg et sjiraffbokmerke, bruker jeg kun den.

Hvor pleier du å lese?
Helst når jeg er på reise, for å få tida til å gå. Så jeg har ingen problemer med å lese på buss, tog og fly. Jeg vil gjerne bli flinkere til å lese på senga om kvelden. Tror det roer ned huet på en god måte.

Hva får deg til å gi opp en bok?
Jeg er ikke så glad i lange beskrivelser av natur og steder. Jeg liker det mer rett på sak med mye samtale og action, samt en slant tankeskildringer. Helst bøker med handling plantet i realiteten, med andre ord ikke så mye science fiction. Men jeg likte Harry Potter da de første bøkene kom. Fortsettelsen ble for min del ødelagt av hele den kommersielle pakka, desverre. Kanskje jeg leser de når Potter-feber’n har lagt seg for godt.

Hvilken sjanger liker du best?
Liker best romaner om familieforhold, oppvekst og kultur, og selvfølgelig kjærleik. Glad i krim og!

Kikker du i andres bokhyller?
JA! Hvilke bøker folk har i bokhylla, sier så utrolig mye om den personen. Hvilke interesser hun har (temabøker), hvor hun har vært (reisebøker), hvilke språk hun har studert (ordbøker), hvilke felles referanser vi har (om vi har lest de samme bøkene), hvor smart/nerdete (knis) hun er etc. Jeg koser meg stort når jeg kikker i andres bokhyller.

Hvilke bøker har du i bokhylla som du vil anbefale?
Den rettferdige av Helene Uri, Feit av Kristian Fjellanger og La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist.

Hvilke ordbøker står i bokhylla di?
Norske synonymer, Latin-Norsk, Engelsk-Norsk, Fransk-Norsk og Oxford Student’s Dictionary of Current English.. (Ikke at jeg er så veldig smart av den grunn, altså…)

Akkurat idet jeg satt og tenkte at det hadde vært kjekt å svare på noen spørsmål, slik andre normale bloggere gjør, daler det spørsmål ned som lyn fra klar himmel. Ulrikke bak Ask For Answers står for utfordringen. Jeg sender den videre til den som måtte føle seg kallet!

Stjernetegn: Tyren… står for: stabil og pålitelig person, lidenskapelig partner, kunstnerisk, rolig og konkret. Men har også tendens til å være påståelig og sta, grådig og materialistisk.

Øyne: Blå.

Høyde: 1.71

I dag.. våknet jeg opp i en haug av dyner og med tjueen barnestemmer summende i øret. Jeg var på en utrolig koselig hyttetur med verdens fineste 5-åringer. (Dette var strengt talt i går, men siden jeg er et nattdyr, blir dette publisert “i morgen”, hehe)

Akkurat nå.. sitter jeg og pusler rundt på verdensveven, mens jeg lytter til nattens herlige stillhet. Ingenting er som denne tiden av døgnet! Det er grunn til at jeg aldri får meg til å krype til køys om kvelden!

foto priv, fra turen i dag (i går)

Når og hvorfor ble du sint sist? Tja.. med den jobben jeg har så blir jeg litt sånn småsint flere ganger om dagen, hehe. Til tider kan det bli litt vel mye bøll. Men ellers kan jeg ikke huske sist jeg ble ordentlig sint på ekte.

Hva fikk deg til å gråte sist? Jeg felte noen tårer etter å ha sett 127 hours. Den fikk meg til å tenke på hva som er viktig her i livet.

Hvilken film eller CD betyr mest for deg? Unplugged – Alanis Morisette (spotify), hun beskriver så mange av mine tanker og verdier. Dessuten kan man ikke akkurat klage på stemmen hennes. Har hørt på dette albumet i over ti år, bringer meg tilbake til ungdomsrommet mitt.

Hvilke kvaliteter har en god venn? Jeg har hørt at en god venn er en du kan klage på alt og ingenting sammen med. Ellers, en som holder både på hemmeligheter og på håret ditt mens du spyr.

Hva er du god på? Skrive og knytte meg til folk.

Hva skulle du ønske du var god på? Holde taler, diskutere politikk og sånt, være kjapp i replikken. Har det liksom bare i hodet, og der er det mye…

foto by lise

Nevn tre bøker du begynte på og aldri fullførte? De husker jeg ikke navnet på en gang.

Nevn tre bøker du vil beskrive som vakre? Enke for et år av John Irving og Señor Peregrino av Cecilia Samartan, kommer ikke på flere i farta.

Hvilke blogginnlegg er du mest fornøyd med å ha skrevet? Det er mange, hehe! Neida, jeg er ganske fornøyd med et gjesteinnlegg jeg skrev for liseliten.com: Når vennskapet settes på prøve: å være venn med en psykisk syk person

Hva irriterer deg mest akkurat nå? Meg selv. At jeg alltid utsetter ting til i morgen og at jeg har begynt å tygge negler igjen etter over to måneder med avhold.

Hvordan var du på ungdomskolen? Jeg var over gjennomsnittet flink på skolen. Jeg spilte tennis og hang med venninnene mine. Jeg var usikker og sjenert, og pubertetsirritert på mamma, pappa og lillebror. Glefs!!!

Nevn tre ting du vil gjøre før du dør. 1. Reise til USA og se jævelskapen med egne øyne, haha. 2. Hoppe i fallskjerm. 3. Barn :))

foto by ze frenchie

Det siste halvannet året har jeg vært medlem av Elixia treningssenter. Egentlig har jeg på følelsen av at jeg har brukt medlemskapet altfor lite i forhold til prisen. Disse senterne blir jo bare dyrere og dyrere for hvert år. Nå må man ut med nesten 700 spenn i måneden. Det kaller jeg en dristig sum. Man må selvfølgelig binde seg opp for tolv måneder, og om man vil slå opp, er det en måneds oppsigelse. Hahhha, jeg ler av den pengemaskina der.

Det er ikke Elixia jeg skal snakke om, men de måtte jo nevnes i og med at vi har hatt et avstandsforhold lenge og at jeg nå har slått opp. Egentlig er vi sammen ut mai, men det spørs om vi kommer til å se så mye til hverandre. Kanskje jeg stikker innom en dag og pumper litt jern og tar et siste farvel. Det jeg vil ta opp i dagens innlegg, er litt sånn diverse om trening og hvordan jeg liker det.

meg og elixiamannen i 2006.

Jeg pleier å få treningskick en gang i blant. Da er det ut på HARD trening flere ganger i uka, skriving av treningsdagbok og sjekking av pulsklokka, samt et sunt kosthold og tanken på et bedre liv. Jeg skal bli SUPERFIT, liksom! Men – så er jeg jo latskapen selv, så kicket varer som regel ikke så veldig lenge. Alle vet jo at det er jevnlig trening som leder til en frisk og slank kropp, bedre kvalitet på søvnen, kondisjonen, konsentrasjonen, sexen… ja, alt det der de motiverer med. Jeg har aldri skjønt hvorfor det er så himla vanskelig å holde fokuset i stram line, og dermed den gode treningen vedlike?

April har hatt tidenes fineste vær, og fint vær er for meg et must om det skal rykke litt i motivasjonsnervene mine. Det er veldig ulikt meg, men nå om dagen hopper jeg i treningstøyet og løper ut. Desverre bor jeg i en jungel av asfalt, noe som ikke er så gunstig for føtter og knær. Jeg må jogge et stykke for å komme til mykere underlag, men da er det bare å peise på! Jeg varierer mellom rene joggeturer og løping med intervaller. Jeg er blitt skikkelig fan av bakkeløping. Jeg spurter opp en lang bakke, går ned igjen og repeterer spurten til melkesyra pumper i lår og legger.

Jeg har alltid hatt langsiktige mål, altfor langsiktige. Jeg ser for meg slutten, når jeg kommer i mål og har fått de resultatene jeg ønsker. Dette funker ikke som motivasjon fra uke til uke, hvert fall ikke for meg. Man kan alltids drømme om drømmekroppen, men å ha delmål er nok det viktigste, etter min mening. Så nå har jeg satt meg mål for to uker av gangen. Om to uker skal jeg klare å spurte opp den bakken seks ganger etter hverandre, ta 15 strake pushups tre ganger, hundre situps, etc. Umulig nå, forhåpentligvis fullt mulig etter to ukers trening. Etter at jeg har klart det, skal jeg sette meg et nytt mål.

I gode gæmledager pleide jeg å hate jogging. Verste på jord! Nå synes jeg det er så ubeskrivelig herlig å komme ut i frisk luft, løpe langs elva blant folk med samme intensjon som meg, utforske nye stier, veier og borettslag. Det er så mange steder jeg ikke har vært! Det er gøy å henge seg på noen som løper litt fortere enn meg. Intetanende pusher de meg. Jeg klarer mer enn jeg tror.

Lenkene i neste avsnitt henviser dere til Spotify.

foto priv / fra paris / mekka litt

Jeg har alltid musikk på øret. Viktig for å få litt fart på beina. Jeg hører så og si alltid på hele album. Liker ikke så godt å hoppe fra artist til artist. Til oppvarmingen hører jeg på rolig musikk jeg digger. For eksempel Beach House – Teen Dream, Lykke Li – Wounded Rhymes eller Mumford and Sons – Sigh No More. Deretter pleier jeg å høre på noe som er litt mer rocka, som gir meg litt mer fraspark, hehe. Lissie – Catching A Tiger og Florence + The Machine – Lungs er fine til det. Når jeg blir sliten eller skal løpe bakker, trenger jeg noe som gjør meg SINT. Og hvem er vel sintere enn kjære Eminem? Jeg var storfan i 1999 og på begynnelsen av år 2000, og jeg må si det nyeste albumet, Recovery, vokser på meg. Låta 25 to life handler slettes ikke om “bitchen” hans, men om hip hop gamet og plateselskapet som har brukt ham som en våt svamp. Konspirasjonsteoretikerne mener den handler om Illuminati og de greiene der. Digresjon….

Om dere har noen spillelister som passer bra til trening, så hadde jeg blitt bløt om akillesen om dere vil dele!?

Ntååh, dere er så søte!! Kaller meg :quote: “sykt kul” og “inspirerende”! Vel, la meg fortelle dere litt.

I gamledager var jeg sikkert den mest ukule kiden på skolen. For det første var jeg dritsmart, og alle vet at de smarte ikke akkurat scorer høyest på lista over kulhet. Lesehest var mellomnavnet mitt. De fant meg alltid med hodet ned i en bok, uansett om jeg spiste, sto, kjørte bil eller sov. Bøkene var mine bestiser. For det andre hadde jeg ikke øye for kule klær. Jeg mener, jeg husker jeg ville ha Levis, men de to som oppfostra meg mente det var for dyrt. Pappa var overlege og hjertespesialist med hundre trillioner i banken, men Levis var for dyrt. Egentlig brydde jeg meg ikke så mye. Jeg gikk med mosegrønn Fjellrevenantrekk da klassen skulle på fjelltur, hvorpå de lo og spurte om jeg skulle på fjelltur. Jepp, klassen min var full av retards som sikkert er bananskrellere nå. Sjekk stilen forresten:

Greit, jeg skulle på bad taste partai, but you get my drift. Jeg var også kanonforelska i Hanson og 3T. Dekket veggene med de søte ansiktene deres, og trodde jeg skulle gifte meg med dem. Jeg var alltid en drømmer da, sa Pappa hvert fall. Drømte om Levis og et kulere liv.

Så for å liksom fortrenge fortidens smarte, flinke, ukule pike har jeg sakte men sikkert prøvd å stige i kulhetsgrad og transformere meg selv til å bli frøken Kul. Jeg leser færre og færre bøker og blir regelrett bare dummere og dummere. Hvorfor tror dere egentlig jeg drikker så mye?Kult det vettu! Se her, her sitter jeg og spiller på ukulele. Hvor kult er ikke det?

Ukulele….. #FAIL kanskje? Ikke kan jeg spille heller, men man spiller jo på de strengene man har.

På fredag var jeg i godt lag med verdens kuleste kolleger — ja, henger bare med likesinnede — hvor vi spiste mat som smakte bra, til tross for at jeg var småkvalm og hadde en tornado i magen (yrkesskade), drakk rødvin som er godt for magen, og tok masse morsomme bilder. Jeg må alltid gjøre meg til på en eller annen måte på bilder… fordi jeg er så kul lizm. Omvendt peace-tegn er alltid en klassiker. Driver og lærer meg gangsterspråket, blant annet ved å følge 50 Cent på Twitter, men også ved å studere hiphop på youtube.

Apropos kule folk. Det er jo sånn at man tiltrekkes de som er lik deg selv. Sjekk hun jeg skal reise til Thailand med:

Herregud, det ser jo presis ut som Gerd!!! Gerd 1 og 2 på tur….. Thailand, brace yourself! Tankene mine går forresten ut til alle som er berørt av tsunamihelvetet i Japan, og så håper jeg ikke den bølgen druser over Thailands vakre strender. BTW, er det bare meg, eller er det syyyykt fascinerende å se havet meie ned alt av biler, hus og bruer!?

Over til noe annet. Det er jo kult med forandring. Nye, kule klær, ny tannbørste med kult design, ny hårsveis, etc. Dere vet jo at jeg er en racer på å skifte sveis. På lørdag ble jeg plutselig veldig misfornøyd med håret, så jeg fant fram en gammel pakke med blekemiddel. Den gjorde underverker. Gult er kult, har jeg hørt. Glir vel bedre inn i folkemengden i Thailand. Oiii, rasevits er kult!

Det synes ikke så godt her, men håret mitt er altså gult nå. Forandring fryder, sa brura og slengte den ene puppen over skuldern. Da jeg var ute på byen på lørdag, gikk jeg med lue hele kvelden. Litt sånn sk8r boi. Sikkert derfor jeg ikke hadde draget. Eller så var det fordi jeg gjorde meg utilgjengelig og satt og snakka med gitaristen i bandet som spilte den kvelden. Kul, hæh!?

Som dere sikkert legger merke til på bildet over og under, så har jeg på meg forskjellige klær. Jeg bruker alltid hundre år og tusen kalorier på å finne et dugelig antrekk når jeg skal ut. Men når jeg er ferdig, bruker jeg hundre år og tusen kalorier til på å ta bilder av meg selv. Min favoritthobby nummer en.

Denne søndagen har vært lang. Etter noen sjokkerende nyheter, som egentlig ikke var så sjokkerende, mest kvalmende, har jeg brukt dagen på å ta imot vitser fra de schluggete vennene mine. De elsker å le på min bekostning. Akkurat som jeg ler av folk som tror at Gud kan redde Japan.

Men uansett. Om det skulle være det minste tvil om at jeg er frøken Superkul, give me a call. Plis! Vil ikke at folk skal tro at jeg er en taper liksom, sa bloggern og la ut private tanker på Internett.

Én x og én o til hver og en av dere. Dere ruler!

Det som er med meg, er at jeg nesten alltid er glad og fornøyd, selv om det kanskje ikke ser sånn ut. Jeg tror munnen min er bøyd nedover i en sur geip når jeg er helt avslappet. Ikke rart folk tror jeg er emo med den hengeleppa! Når jeg er sur, er jeg skikkelig sur! Så sur at jeg ikke orker å snakke med folk. Hvis jeg snakker, kommer det ut en del mugne ord eller jeg svarer kort og avvisende. Best å grave seg ned i tide, før man drypper så mye sur nedbør på andre at man angrer etterpå. Men jeg er som sagt lakseglad for det meste.

Jeg er ikke så ofte sint, men det hender. En gang kjørte jeg en blyant inn i ryggen på broren min. Da er man enten sykt sint eller innehaver av dårlige manerer! Jeg skylder på hormoner og dårlig innflytelse fra Ricki Lake og co. Jeg blir sint når jeg føler meg urettferdig behandla, eller når jeg leser om noe urettferdig. Jeg må ned på individnivå for å kjenne sinnafølelsen. Hendelser og urett som er gjort mot enkeltindivider. Jeg blir ikke så sint av å lese om krig og nød sånn generelt, men når jeg hører om grusomme voldtekter, personran og svik, blir jeg bannesint. Fyfaenihelvete. Verden er urettferdig. Så når jeg er litt sur og lei, leser jeg ikke aviser. Avisene mesker seg i død og drap nok til at man kan sprenges til fillebiter av sinne. Jeg blir forresten også sint når det er noe jeg ikke får til. Sint på meg selv. Kjenner du den følelsen? Heldigvis blir jeg sjelden sint på andre. Haha, ser for meg Karl (& Co) som hopper opp og ned i sinne, rød som en tomat. Sikkert akkurat sånn jeg hadde sett ut om jeg hadde gjort det samme.

Jeg er redd for det meste. Redd for å ikke strekke til, for å gjøre noe feil, si noe feil. Redd for å bry andre. Redd for det som er nytt. Redd for å sitte fast i det gamle. Redd for å miste noen. Redd for å miste noen fordi jeg ikke er bra eller kul eller snill nok. Redd for å bare hoppe i det! Redd for å drite meg ut. Redd for å snakke med nye fjes med ukjente tanker, holdninger og fordommer. Redd for å dø. Redd for å skrive ned alle mine redsler, i tilfelle de vil bli brukt imot meg. Eller i tilfelle de blir til virkelighet. Bank i bordet, touch wood, overtroisk shit.

Av og til er jeg trist også. Sad face. But that’s another story.

De siste to årene har jeg smilt så mye at smilerynkene har trått fram én etter én. Skylder ikke på alderen, nei. Smilene får ta æren! Sanne smil sitter nemlig i øynene. Tusen takk til alle som har fått meg til å smile! Ikke bare blir jeg penere med smilemunn, men smilerynkene minner meg om at jeg har så mange gode mennesker rundt meg som vil at jeg skal ha det bra. Hadde dette vært en typisk rosablogg, hadde smileys’ene dukket opp nå.

Ok da,

-<;-))8-<

Gerd med partyhatt, dobbelthake, evt. dobbeltsmil og 8-tallstits. Smil litt da!

Ok. Dette er latterlig, men nå har jeg telt opp alle de såkalte vennene mine på Facebook, og kategorisert dem ut i fra hvordan jeg kjenner dem. Kall meg nerd og kast meg til løvene, men jeg har faktisk i lengre tid lurt på hvor mange av dem jeg egentlig kjenner. Da jeg begynte opptellingen hadde jeg 455 venner. Venner, haha. Betegnelsen venn har fått en rimelig utvidet betydning, etter at Facebook tok over verden. Jeg begynte min Facebook-karriére allerede i 2006, en stund før de fleste andre nordmenn kom på. Jeg måtte bruke min daværende (Edinburgh) universitets-emailadresse for i det hele tatt å få LOV til å bli bestevenn med Facebook. Jeg hadde tre venner og skjønte virkelig ikke poenget. Fem år senere, og Facebook er mitt Se & Hør i kjentfolkformat. Jeg følger med! Hilsen Stalker.

Dette er banebrytende, folkens, for Frøken Kitchen Mess (meg) har lagd en fantastisk KAKE:

Statistikk over venner på Facebook. (Gi meg litt creds nå, takk!)

Anyways, jeg tenkte å forklare litt mer om mine såkalte Facebook-venner:

Familie og venner av venner og familie – 30%
Som dere ser er dette det største kakestykket. JAFS! Jeg skal innrømme at jeg ikke akkurat avslår folk når de sender meg friend request, og at jeg gjerne befriender folk jeg kun har møtt en eller to ganger. Sikkert for å snoke på bilder og relationships. Dette er hva jeg kaller nettverksbygging! Det blir til at man kikker innom profilen deres én gang, og det er det siste du ser av dem der inne. For som dere bør vite nå, så siler Facebook automatisk ut de vennene du har lite kontakt med fra veggen. Off the wall, hehe. Dere har kanskje lagt merke til at det er de samme som igjen og igjen skriver statusrapport? -Automatisk utsiling! Når det er sagt, så må jeg si at familien og vennene av vennene og familien min er jamt over koselige folk. Noen kjenner jeg godt, andre litt og andre igjen ikke noe særlig. But what the heck, mye vil ha mer.

Skolefolk – 25%
Å HERREGUD! Totalt kommer dette på 114 mennesker, og om jeg sier at jeg kjenner alle 114 personlig, kan du få kalle meg skrytepave pipelort til jeg begynner å grine! Disse vennskapene daterer seg fra studenttida og tilbake til 1. skoledag i 1990. Og alle vet jo at man er superbestebeztiser med folk fra barne- og ungdomsskolen…? Faktisk er det mange av skolekameratene jeg ikke engang var venn med på ordentlig, men som av en eller annen grunn har sneket seg inn på vennelista mi. Wasn’t me…. Joda, det er jo slik at det er om å gjøre å ha flest mulig venner på Facebook. Sånn er det hvert fall for meg – det gjør liksom opp for de vennene jeg ikke har i virkeligheten. Egentlig skulle man tro at man ville kjenne de man har gått i klasse med godt, etter så mange år, men om jeg hadde blitt stilt ti spørsmål om livene deres, hadde jeg vært taperen som går hjem med 1000 spenn fra Vil du bli millionær? SKJØNNER IKKE hvorfor vi er ….venner!?

Kolleger nåtid og fortid – 15%
Wow, 70 stykker, og jeg har sikkert sletta halvparten. Har hatt mange jobber, kan du si. I dette kakestykket finner man altså jobbkolleger, altså sykt mange bra folk – i mitt tilfelle hvert fall. Jeg har vært heldig. Det som er greia, er at man samler opp en hel gjeng med folk man ikke har noe særlig kontakt med etter endt arbeid (oppsigelse). Skal man bare samle og samle? Er det frekt å slette eks-kolleger etter et par år? Fem år? 2021? Jeg spør, dere svarer. Det er også litt freaky å ha kolleger på Face. Man får høre sine egne statuser på jobb, for å si det SÅNN!

Nære venner og Familie – 8%
Ntååhhhh, gromfolka. Da de gamle og grå (foreldregenerasjonen) begynte å strømme på, tenkte nok de fleste “Mordi!?#$%&(!!(“()” For min del har det gått overraskende pent for seg, kan bare ikke banne så mye. Det er så festlig med “eldre” på Feisbook, de skjønner ingenting. Ellers må jeg si at mine såkalte nære venner, er de kjipeste på Facebook. De verken statuserer eller kommenterer. De har vel et liv de da… Hei Schlugge!

BILDEPAUSE! Et bilde av meg på Facebook, tagget av noen andre. Nok et bevis på at uttrykket tag rape bør innføres!

Andre bekjente – 8%
Sånne folk man av diverse årsaker har blitt kjent med og liker, men som man kanskje ikke ser så ofte av andre diverse årsaker. Årsakene er mange. Høhø. På min liste finner jeg freksempl Roskildefolk, bloggfolk og andre internettfolk.

Aldri møtt – 8%
SERR!!!! Jeg har like mange fantasivenner som nære venner og familie! Tallet er  faretruende høyt – 38 mennesker jeg aldri har tatt i hånda eller satt blikket i. Who are you people and what are you doing in my book!?!? Neida, de fleste er bloggere jeg verdsetter høyt, og som jeg SKAL møte en dag. Men jeg fant faktisk fire personer jeg ikke hadde snørig på hvem var i det hele tatt, og som jeg ikke engang hadde noen felles venner med. Noen ganger mistenker jeg at noen har misbrukt kontoen min. Er uansett fire venner fattigere nå. Trøst meg, I need counselling! Må forresten få skryte av dette kakestykket. De kommenterer og deler liv som ingen andre kan. Bloggere vøtt, så sykt oppmerksomhetssjuke!

Møtt på byen – 2%
Ehe, Gerd sin skyld. Gerd, min halvsløve partyløve av et alter ego, liker jo å bli venner med likesinnede. Man kommer hjem etter en svingom på byen, planter seg ned med Facebook i fanget, og VIPS! så har man sendt friend request til de morsomme folka man traff like før stengetid. De fleste blir sletta igjen når man har snoka ferdig. Facebookprofiler er sjeldent flatterende.

Dyr, bedrifter etc. – 1%
Igjen, herregud. Jeg er venn med tre katter, en animasjonsfigur fra Roskilde og en bedrift for hundemassasje. Jeg gir meg ende over! Er det bare meg? Og hva er det med mennesker som lager profil til katten sin?

Sånn alt i alt, tror jeg at jeg KJENNER en tredjedel av vennelista mi. Fascinerende, ikke sant? Så om du kjenner meg eller ikke, er det bare å adde meg (personlig) på Facebook her. I tillegg har Frøken Speilvendt egen Facebookside her. Like it or not.

Årets julebord………..festen hvor man glemmer at kolleger er kolleger og at man skal se dem igjen på mandag. Kriseangst. Jæjæ, Gerd svikter aldri når det gjelder.

Dette er faktisk tredje julebordet sammen med barnehagefolket, alltid hygg. Vi skulle hatt fest hver dag, aldri fylleangst. Egentlig er jo jobben en fest i seg selv. Pølsefest. Tror jeg vil bli i drømmehagen en evighet til.

Siden julehorkomitéen var en gjeng med kreative folk, ble det mye moro utover kvelden. Alle fikk blant annet et oppdrag som skulle fullføres i løpet av noen timer, hvorpå en vinner skulle kåres. Jeg ble egentlig ganske fornøyd da jeg så min oppgave:

….For det betyr jo masse bilder av meg PLUSS publisitet. Tror Paris koste seg hvert fall. Strike a pose. Jeg ble positivt overraska over at ALLE ville komme i bloggen. Eller egentlig ikke så overraska. Ikke bare Speilvendt som er oppmerksomhetssjuk, nei!!

Mathiassmoothie med homolanken på plass. Nice boii. Han er IKKE homo da. Han er veldig fan av jentepuser, som freksempl meg, selv om det ikke ser sånn ut. God å kose på, verdensmester i høydehopp og takklatring, kjekk og følsom. Dette ble nesten en kontaktannonse. Han er jo singel da.

Kevin, min bedre halvdel på jobb. Tullebukken, koseklumpen, humørspredern. Ingen problemer, bare utfordringer. Kan gjøre dagen min om til en regnbue, når den egentlig er i nyansene grå og svart.

Karineblomsten. Jeg har litt lyst til å være Karine. Hun snakker dritkult (nordlænding), tar utfordringer som DJ’ing og tarmskylling på strak arm og er generelt dødslæx… og digg. All the single ladies.

Ida. Alle de beste heter Ida har jeg hørt, for Ida KÅ er virkelig best. Den beste av de beste! Nåværende leder på min avdeling. Synd hun skal forlate oss til fordel for en liten tass hun har inni magen. En dag uten Ida, blir som en dag uten… middag. Tom følelse.

Camillahottie. Rå dame med melkespreng, en rumpe av stål og en stemme av fløyel. Skal bli fint å få henne tilbake igjen i mars, når gosseklumpen til mamma’n sin er klar for å utforske verden. Smil.

Anne-Cathrine, my partner in crime. Hvorfor ser det ut som om jeg er mora hennes, når det er hun som er mora mi!? Er ansatt for å passe på meg, ikke kidsa. Tror jeg hadde avgått med pensjon for lenge sida, om det ikke hadde vært for Attekatrine!

Emiliaplutten, eller Svensken som jeg kaller henne. Hvorfor er svensker alltid så utrolig roliga?? En gang skal jeg bli svensk og bare være skitcool!

Annettesjæfen. Sjefen over alle sjefer. Heitere sjef er det umulig å få. Og snillere. Og flinkere. Og morsommere. Og kulere. Og og og…. får jeg mer kroner på lønnsslippen nå, sjef? Trenger’e til flere sko og blomster i håret! Annette valgte å gå naken på julebord, hu… haha. Fikk litt hakeslepp, men ble vant til det etter hvert. Vanesak. Nakenhet er helt naturlig.

Lindasmoothie. Haha, når det er noen som prøver å være morsomme, er det bare Linda og jeg som ler. God humor, dårlig humor? Gleder meg til å få denne skreppa tilbake på avdeling. Hvorfor skal ALLE på min avdeling føde hele tida?? Føkker med eggstokkene mine.

Hjerteruuuud. Gjertrud må være guds gave til jorda. Dæven hu er pen! fin! koselig! solstråle! Jeg vil gifte meg med henne. Synd vi ikke er lezbos da. Klager heller litt på mannebeina i stedet, vi.

Martekos. Tilfeldigvis fra Lillehæmmer, hvor alle de beste kommer fra. Marte minner meg litt om en lillesøster. Har aldri hatt en lillesøster, men kan tenke meg at det hadde vært litt som å ha en som Marte. Hun er så søøøøøt og fnisete og er like avhengig av sjokkis som meg.

Frank Eivind, barnehagens blogger nr. 2. Alle kan ikke være nr. 1 vettu, Franke! Sjekk bloggen hans!
Linnpinnsukkerspinn. Ser for meg at Linn kommer til å bli da boss en gang i framtida. Har det på følelsen. Sykt bra framførelse av oppgaven, Linn!

Åsa……….som sagt, hvorfor er svensker så roliga? Og vakre….. my god. Innvendig og ut!

Tinesnacksen. Alltid søt og blid. Mye på hjertet. Hjerte.

Sisselpusen. Kuleste dama da!! Hun er faktisk Gerd i en annen utgave… er det rart jeg digger ‘a?

Sondresnacks, skogens konge, god som gull. Sammenligner damer med en juletallerken rett som det er. Vil at vi skal være mer rødkål i hverdagen, altfor mye brun saus. Sondre kan alt om det meste, så bare spør. Levende leksikon og hverdagshelt. Nevnte jeg kjekk? Synd han er taken, liksom.

Susanne. Syns hun er tøff, jeg ass. Kler seg ut som en smash eller som Barack Obama på fest. Partyløve.

Jonatan og Bianca…….. heite folk fra Latin-Amerika. Amoooor…..

Susie, den søteste, skjønneste, peneste jeg kjenner. Min livbøye på jobb. Gjør hjertet mitt om til så mye mer enn en pulserende muskel.

Ole-Johnny og bandet! Fy fadej de er rå! Makan til innlevelse og stil.

Litt skuff at jeg ikke vant konkurransen må jeg si. Jeg la sjela mi i å få bilde med folka. Har flere, men var ikke sikker på om de ville ut på nett. Disse sa hvert fall ja til å bli faceplanta her. Om det bare var onkel Alko som snakka, må dere si fra, så fjerner jeg bilder eller ord. Jeg er hvert fall utrolig glad for å ha så mange gode venner på jobb, dere er AWESOME!

Sånn. Nå skal jeg bare legge meg ned og dø litt mer. Kommer på jobb om jeg ikke skader meg selv i løpet av natta.

Kos fra Ida, verdens beste kollega, lol.

Jeg har tenkt på en ting, spesielt etter at Regine, som var veldig opptatt av dette, gikk vekk. Om det å nyte livet og sette pris på hvert øyeblikk. Hvordan gjør man det på best mulig måte? Hvordan får man uttrykt for andre at man gjør det? Handler det om å klage minst mulig? Om å være mest mulig positiv hele tiden? Eller handler det egentlig “bare” om følelsen inni deg?

Jeg har fått høre at jeg klager over overfladiske filleting som ikke betyr mye i den store sammenheng. Betyr det at jeg ikke er takknemlig over livet? At jeg ikke vet hvor heldig jeg er? Hvorfor er det ikke “lov” å sutre over dårlig vær eller lite penger? Hvorfor kan ikke jeg fortelle verden hvor jævlig i dårlig form jeg er eller at skoen gnager litt ekstra?

Jeg priser livet hver eneste dag, jeg. I de små øyeblikkene. Det høres helt motbydelig klisjé ut, men jeg vier livet en ekstra oppmerksomhet når for eksempel solnedgangen er så vakker at det svir i øya – jeg har faktisk verdens fineste utsikt! Når ølet er nytappet og iskaldt. Når jeg hører skotsk. Når jeg tasser naken rundt i min egen leilighet – for ingen kan se meg. Eller når seks F-16-fly flyr i formasjon så lavt over takene våre, at man nesten vil holde for ørene på grunn av den brølende støyen – det var et fantastisk syn!

Jeg elsker at jeg er fri og selvstendig, at jeg er frisk og har banken full av penger – eller hvert fall nok til mat på bordet, nye klær og sko, og en fest eller to, pluss en lang ferie. Jeg er glad jeg er ved mine fulle fem (skal la være å trekke inn alter ego her…). Glad jeg har en stor familie og flere venner enn jeg kan telle på ti fingre og ti tær. Ja, dere skjønner tegninga. Jeg er et rimelig balansert og lykkelig menneske uten de store bekymringene.

Allikevel er det enkelte ting jeg er misfornøyd med, og jeg sier det høyt. Skal jeg la være? Gjør du? Jeg håper og tror at jeg også uttrykker entusiasme de gangene jeg ser livets gleder, både de små og de ekstraordinære.

Psst! For all del, ikke tro jeg ikke tar Regines oppfordring om å “lævva livet til det fulle” på alvor. Jeg tenker på det hver dag.

Nå som mine to alter ego Paris og spesielt Gerd har tatt så stor plass i rampelyset, tenkte jeg det var på tide at dere får vite litt mer om forfatteren av Speilvendt, altså meg selv, Ida. Jeg har alltid vært litt skeptisk til å utlevere meg selv så mye, ettersom folk kan få et inntrykk av at jeg har et stort ego eller at jeg dør etter oppmerksomhet. Slik er det ikke. Jeg blogger fordi jeg elsker å skrive, samtidig som jeg får tilbakemeldinger på egen kreativitet og på tanker og følelser som betyr mye for meg. Jeg liker så godt å lufte idéer og vise fram mitt liv i bilder til dere, fordi dere alltid legger igjen kloke, velformulerte, morsomme og støttende kommentarer. Hadde jeg fått lov til å bestemme her i landet, hadde alle hatt blogg! Jeg omgås med så mange fantastiske mennesker, som helt sikkert hadde skrevet verdens beste blogger. Skjønner ikke hvorfor flere ikke gjør det. Men nok om det.

Vi skulle jo snakke om meg.

Den usminkede sannheten… (liker dere håret mitt?)

Jeg er en ganske rolig person, som ofte kan ses sittende og tenke. Pappa pleide å kalle meg en drømmer da vi bodde sammen. Dere har vel fått med dere dette nå. Selv om jeg er rolig, elsker jeg fart og spenning. Jeg har sykt lyst til å besøke Disneyland eller en annen vill fornøyelsespark. Berg- og dalbaner og loops gir meg kick! Jeg har lyst til å hoppe i fallskjerm og fra fjelltopp til fjelltopp. Alt som actionfylt, suger jeg til meg. Den eneste tingen jeg ikke kunne tenkt meg, er å svømme med haier og andre skumle vesener. Når jeg snorkler, får jeg hetta om jeg begynner å tenke Haisommer.

Jeg er utadvendt og sosial, selv om jeg også kan være sjenert når jeg møter nye folk. Det kommer litt an på personen. Noen klikker det med ved første håndtrykk, andre trenger jeg mer tid til å bli trygg på. Jeg lever alltid etter ordtaket “Se etter det gode i andre”, noe som gjør at jeg liker de aller fleste. Folk jeg ikke liker, kan jeg telle på én hånd – og jeg kjenner tusen, minst.

Dere vet at jeg liker å skrive, men jeg liker også å lese meg inn i en spennende roman. Min favoritt er Enke for et år av John Irving, men Shantaram, Hulebjørnens Klan og Familien Lament topper også lista. Jeg blir klokere og en historie rikere av å lese bøker. Jeg blir alltid trist når jeg leser ferdig en god bok. Jeg savner rollefigurene. De blir mine venner. Jeg er kanskje litt nerdete.

Jeg prøver å trene et par-tre ganger i uka, men det går litt opp og ned. Jeg er ofte ekstremt sliten når jeg kommer hjem fra jobb, og det ender av og til med en liten ettermiddagslur (les: tre-fire timer). Dessuten liker jeg meg best om natta, så det gjør jo ikke noe å være opplagt til mørket senker seg. Jeg elsker natta og hater morgenen. Jeg er helt sykt morragretten!

Du husker denne…?

Jeg er ganske strukturert, men jeg er en jævel på å rote. Jeg tar en sjau når noen kommer på besøk, som er sånn circa en gang i halvåret. Jeg hater å vaske opp, mest fordi jeg ble “tvunget” til det da jeg var en trassig tenåring. Jeg liker å ommøblere, fordi det er gøy med noe nytt. Hårsveisen forandrer jeg også ofte på.

Jeg har en stor interesse for fotografering, tegning, maling og andre kreative greier. Skulle gjerne hatt mer utstyr. Jeg kan én sang på gitar, og det er Good Riddance (Time of your life) med Greenday. Det er også i det toneleiet jeg klarer å synge nogenlunde normalt. Ellers høres jeg ut som ei katte.

Jeg har tre tattoveringer, og har lyst på flere. I tillegg driver jeg og utvider ørene, så nå blir jeg bare så kuuuul. Neida (joda), jeg synes det er så fint. Jeg er likbleik om vintern og griserosa om sommern. Nydelig, ikke sant? Av og til bruker jeg Faux Tan selvbruner, for å få litt farge på kroppen. Jeg misunner de som lett blir brune, men jeg bryr meg ikke så mye nå som før. Jeg har ganske god selvtillit, noe jeg håper smitter over på andre. Jeg prøver så godt det går å fortelle hvor pene, vakre og fantastiske andre er. Jeg vil at alle skal ha det bra.

Jeg er grusomt sta, og er alltid sikker på at jeg har rett, selv om jeg sjelden har det. Jeg tar ikke meg selv så veldig høytidelig, og jeg tror vennene mine bruker det for alt det er verdt. De liker å ha det moro på min bekostning, men det gjør ingenting. Jeg ler ofte (og veldig høyt). Det er mye som er morsomt! Jeg dør av Waschera Gud? og videobloggene til Tina og Bettina, samtidig som jeg digger Leif Juster og Den fordømte nordlendingen. Ingenting slår en god film på kino! Jeg elsker storslagne hollywoodfilmer i sal nummer 1. Jeg blir helt satt ut av katastrofefilmer, og psykologiske thrillere ser jeg med skrekkblandet fryd. I komedier liker jeg de dumme figurene, som den merkelige svigerbroren Alan i The Hangover.

Jeg er svak for sjokolade. Hver vinter legger jeg på meg et par kilo, og om våren prøver jeg febrilsk å svette de av meg igjen. Men jeg kjenner jeg bryr meg mindre nå som alderen har tatt meg. Jeg føler meg altfor ung for alderen. Mormor kaller meg gifteklar, men jeg er så langt i fra! Jeg har alltid vært på jakt etter den rette for meg, men jeg tror jeg har blitt kresen etter til sammen fem år i forhold. Jeg tar ikke hvem som helst, for å si det sånn.

Noe av det beste jeg vet er å dra på hyttetur!

Jeg håper folk ser meg som snill. Og kul. Snill og kul. Kul, som i cool. Da har jeg oppnådd det jeg vil her i livet. Haha!

Ida, det er meg, det!

Kjenner du deg igjen i noe av dette?

Jeg sitter med mange tanker i dag, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal plassere dem. Jeg har det utrolig bra om dagen, selv om jeg er ekstremt sliten hver eneste søndag-mandag-tirsdag-onsdag (helga henger mye lenger igjen når man nærmer seg de stygge tretti). Og selv om jeg kjenner sommerlykken på kroppen og har det bra både på jobb og i fritida, sitter jeg alltid igjen med en ubehagelig følelse av utilfredshet. Jeg har en konstant følelse av at jeg ikke får gjort nok og at tida fyker forbi ørene mine. Jeg klarer ikke å slappe av. Ikke hundre prosent. Jeg er så lei av å være urolig i kroppen.

I det siste har jeg begynt å lese bøker igjen. Jeg får alltid lesekick når været blir varmere. Egentlig burde det vært motsatt – at man graver seg inne med stabler av bøker om vinteren, men det gjelder tydeligvis ikke hos meg. De beste bokopplevelsene mine har vært om sommeren, så kanskje det er derfor jeg er så lysten på å leve meg inn i ordenes og historienes verden. En god roman er noe av det beste for meg, men allikevel klarer jeg ikke å slappe av når jeg legger meg på sofaen for å lese. Da jeg var yngre leste jeg hele tiden. Hele tiden! Ved frokostbordet, etter skoletid, på bilturer, da jeg hadde lagt meg. Jeg var ofte så oppslukt i bøkene at jeg glemte å sove. Det var et slit hver morgen, for jeg elsket den roen på kvelden da huset var stille. Slik er det fortsatt. Forskjellen er at jeg ikke klarer å roe meg ned, slik som før. Jeg har tusen tanker i hodet, og når jeg leser kan jeg kjenne hjertet mitt dunke febrilsk og ubehagelig. Hvor enn spennende boka er, smyger ofte tankene seg vekk til et annet sted. Dét må jeg huske på, sier hodet mitt. Jeg noterer det en plass her inne. Men.. hva var det som egentlig skjedde på lørdag? Og hvordan takla du den situasjonen på jobb i dag? Hva skal du ha til middag!?? roper det. Og husk at du kanskje bør blogge snart!!

Jeg må lære meg å slappe av. Være tilfreds i øyeblikket. Denne dagen kommer ikke igjen.

(teksten fortsetter under bildet)

På søndag hadde jeg helt sykt angst. Jeg hadde bare sovet én time den natta (dere kjenner jo Gerd..), så det var kanskje ikke så rart. Jeg våknet opp på kveldstid etter et par timers søvn av en helt forferdelig dødsangst! Jeg så for meg at jeg kunne dø når som helst. At mamma kunne dø i flystyrt og at broren min ville krasje bilen. At hvem som helst av oss kunne dø når som helst. Når som helst av hva som helst. Meteorregn? Verdens undergang? Jeg kjente at hele livet var et stort vakuum, og at alt var forgjeves. Jeg har sjelden eller aldri angst (bortsett fra på mandager når jeg må face kolleger etter lønningspilsen), men dette suget jeg kjente fra magesekken og opp i brystet, som tok kvelertak rundt hjertet mitt, var bare helt sinnsykt, for å si det på “mitt” språk. Slike følelser er vanskelig å beskrive, men kanskje du forstår.

Når hodet mitt snakker, og det er som regel 24/7 (minus seks timers søvn), er hjertet mitt stille. Stille som en mus! Hjertet mitt sier nesten ingenting for tida. Men jeg vil at det skal snakke! Jeg savner hjertet mitt. Hodet mitt og dets urovekkende tanker tar for mye plass. Hvordan kan jeg lære meg å være tilfreds? Min dårligste egenskap er at jeg venter på at noe skal forandre alt, og det er noe jeg vil endre på. Jeg vet bare ikke hvordan.