Angående tjuvraddene i forrige innlegg; er det ikke rart hvordan man får sympati for han som tok bananene, mens dama som stakk av med mobilen til mannen, blir sett på som frekk og skamløs? Bananmannen trengte tydeligvis mat, noe som forsåvidt er forståelig. Det er snakk om overlevelse. Men hva med mobildama? Kanskje hun virkelig TRENGTE den mobilen for å overleve? Kanskje hun hadde blitt sprengt i fillebiter av en eller annen psykopat (ala klovnen i Saw), om hun ikke stjal en telefon? Alt er mulig, vet dere.
Da jeg gikk på universitetet skrev jeg en greit lang eksamensoppgave om dyd, og jeg kan godt greie ut om hvor mye dyd bananmannen har i forhold til mobildama, og om det i det hele tatt er noen forskjell. Men herregud, jeg har jo et LIV! Fikk forresten A på den oppgava. Skryt skryt!
Bortsett fra å sove, jobbe og trene (ja, jeg har begynt igjen etter en altfor lang sommer. Død og pine!!!), har jeg ikke så mye å gjøre om dagen. Så jeg lager forsiden til mitt eget magasin.
Note to self: Cover girls are not real!
Dritkult å lage! Jeg har dritlyst til å bli sånn.. hva kaller man det? Grafiker? Designer? Noen av mine lesere som jobber med noe lignende?
Ville du lest dette bladet? Ikke jeg.. eller, historien om schizofrene “Ida” hadde vært interessant lesning. Schizofrida. Nytt kallenavn da, eller?
Har forresten laget Ukens sitat og Ukens kommentar i sidemargen. Har også lyst til å lage en “egomåler”, som viser hvem av egoene som stikker seg mest ut om dagen, men føler det blir så likt Supermaries supermeter. Hva tenker dere om det?