Speilvendt

/photo priv_by g, edit by moi

Jeg bare elsker dette bildet! Froskeperspektivet, øynene, grepet om halsen, mannen bak. Kunne ønske jeg var flinkere til å redigere det enda kulere. Pusen til Mamsen og Barten må være tidenes lateste katt. Hun må løftes ut døra for å i det hele tatt få litt frisk luft. Liker ikke snø og kulde, tror jeg. Navnet er Frida. Mannen bak liker egentlig ikke katter, men han liker Frida.

Ha en strålende ælj! Brekk et bein.

Noen av bildene mine jeg liker best. Forteller nesten en historie!

Drømmen om Paris

R.I.P past

Franskbeinet et moi <3

The smell of me with you in Paris

Hjerterom

Paris, France in Oslo

Did I tell you already? I love you

Ida loves you back

Where love is

Ballerina

<3

Kunne ønske jeg var liten. Da var ALT gøy! Universet utenfor døra hjemme var helt ekstremt spennende. For ikke å snakke om alle de majestetiske slottene, borgene med vollgraver og de nedsnødde hyttene som fantes i hjemmets kriker og kroker, under et lass av tepper, stoler og pappesker. Man kunne være hvem eller hva man ville, om man bare fikk bestemme selv.

Jula var helt spesiell. Alt var magisk. Dype spor i snøen, levende lys over peisen, mandelen i grøten, ventinga, den evige ventinga… Julenissen. Pakkeseansen varte gjerne i flere timer, og det var spennende å se hva som skjulte seg bak gullpapir og røde bånd, uansett hvem pakkene var til. Gulvet var alltid dekket med julepapir, og da den siste gaven var åpnet, var det liksom litt skuffende. Bysselalle… Neste morgen var det timer med Disney på TV og utprøving av nye leker og klær. Og julefrokost. Mmmmmm.

Alt var bedre før i tida. Hehe, evig klisjé. Nå er det bare stress og mas. Dårlig samvittighet om man ikke kjøper dyre, fine gaver til buddha og enhver mann. Altfor mange mennesker i butikkene. Julebrus og julekrimskrams fra begynnelsen av november. Det har gått for langt, og jeg har fått nok. Det blir en meget stille jul på meg i år, håper jeg. Han andre vil sikkert ha det bråkete…

/all photos_priv

God natt. Hilsen Jon Blund. (han liker jeg!)

Etter at jeg leste hvordan Tine Katrine redigerer sine bilder i svart hvitt, har jeg øvd meg litt i Photoshop. Her er resultatet..

Jada, jada. Ser sur ut, selv om jeg ikke er det. Sminkeløs og beinløs (ok, litt sur da). Håret i kjerringtopp, som jeg kaller det, fordi jeg prøver å krølle håret uten krølltang. Så det på youtube. Blir spennende å se om det funker på mitt glatte, slette, korte hår. Haha, jeg har en sokk i håret.

Prøvde å redigere dette bildet også, men vet ikke om jeg ble helt fornøyd:

Én ting er hvert fall sikkert. Det er ikke bare å skru “saturation” ned på null for å få et fint svart-hvitt bilde. Mange steg som må til. Dessuten skal jeg nå begynne å ta bilder i RAW-format, etter råd fra Tine Katrine. Ahh, jeg er som en liten førsteklassing som higer etter å lære fototeknikkens første bokstaver.

Har du noe å lære meg, kanskje?

/priv.

Vi spiser pepperbiff med ris, grønnsaker og saus. Vi har satt telys i vinduskarmen, for ute er det kaldt og mørkt. De herlige sangene til Mumford & Sons spiller i bakgrunnen. Vi snakker om voldtektsbølgen og det latterlige lavkarbohysteriet. Vi skåler i rødvin, tredje dagen på rad. Skål for bursdagsbeinet! Heart you. Håper jeg er ferdig med å lete nå.

Smells like 28 point 4 year old spirit. Love it!

Det er omtrent nøyaktig to år siden sist vi hadde photoshoot på bøgda i Rendalen (se bildene her). Det er gøy da. Blande grantrær og “tyggiser” (høyballer) med det urbane. Bror nummer 3 av 4 har den egenskapen jeg gjerne kunne tenkt meg – å “pose” med halvåpen, avslappet munn uten å se enten sur eller dum ut. Haha.

Kunne ønske jeg hadde kunnskaper til å få bildene mine til å se mer profesjonelle ut. Jeg antar at man må ha en skikkelig god linse for å få det til? Den jeg har nå er standard og fulgte med ved kjøpet av Lumixen…

Jeg skal bli flinkere med bloggen framover, jeg er bare litt usikker på hvor jeg skal begynne. Det er forresten veldig hyggelig å høre at dere liker den nye looken her inne. Snakkes snart!

Okei, det eneste fine med høsten er at jeg kan ta fine bilder som dette. Det er vel ingen annen årstid med sterkere farger. Farger er bra, hipp hurra. Vært på mormortur med mamsen, dusten og barten. I bakgrunnen på det siste bildet, kan vi såvidt skimte Sølenfjellene, som vi (frivillig…….) gikk opp i sommer, remember? Og den sommerfuglen, jeg sneik meg innpå’n og fikk mange fine bilder. Vurderer ny karriere.

Hatt en fin helg? Skriv mer til meg daaah, dere er mitt høstdop. Hej så lenge!

Ida: Hællæ ræffegutt, åssen går’e?

Raffen: Jo takk, bare bra. Pynta deg?

Ida: Njææ, nattkjole og løshår? Vil ikke akkurat kalle det pynt.

Raffen: Du liker å ta bilder av deg selv da..

Ida: Det er jo bare da jeg ser bra ut! Alle andre tar stygge bilder av meg… også klarer jeg ikke å “pose” når andre stirrer på meg. Blir helt satt ut vøtt. Kunne aldri vært kjendis eller modell eller no’ sånt.

Raffen: Men nå skal du jo flytte til Paris sammen med… denne mannen, som sikkert kommer til å ta bilder av deg.

Ida: Haha, han vil bruke meg som aktmodell for å bli flinkere med kameraet sitt, “play with the morning lights” som han sier, men aldri aldri om jeg stiller opp naken på bilder. Slikt har en tendens til å havne i gale hender, hvert fall om man er kjendis.

Raffen: Hvordan snakker du om kjendiser hele tiden? Høres litt ut som om du har litt lyst til å bli det selv.

Ida: Hæhæhæ, no way!! Jeg er altfor sky til det, men jeg har faktisk tenkt litt på det i det siste, at det hadde vært gøy å få en stor blogg – ikke for å bli et kjent ansikt eller noe, men for å kunne nå fram til flere folk med det jeg digger mest av alt å drive med, altså skriving og photoshop. Blogginga har blitt en stor hobby vettu, hadde vært fett å kunne gjøre noe mer ut av det.

Raffen: Jasså ja, jeg visste ikke at du så slik på det. Men jeg har stor tro på deg, jeg!

Ida: Hehe, takk, jeg må bare ha trua på meg sjæl også. Jeg er sikker på at jeg både har skillsa, attituden og utholdenheten til å gjøre det. Jeg må bare finne en balanse mellom det å skille meg ut fra mengden og det å være litt mainstream. Jeg kommer ALDRI til å bli Fotballfrue eller Ida Wulff, har ingen ønske om det…men ååååh, jeg må finne et dritkult konsept!! Hjernen min går i oppløsning av å tenke på det.

Raffen: Slapp av. Det kommer sikkert til deg når du flytter til Paris. Forresten, hva skjer med meg når du flytter?

Ida: Du blir med meg!

Raffen: Sikker? Har du plass da? Jeg er jo ganske stor.

Ida: Hihi, trust me, du får plass, alltid! Du er favorittsjiraffen min, vettøøøh!

Raffen: Er jeg? JABBADABBADUUUU!!

Ida: Du er en fin en!

Raffen: Takk, du og!

Tenk om jeg ikke fantes? Tenk om jeg fortsatt bare hadde vært en komet ute i verdensrommet, og at det var en annen som hadde vunnet konkurransen den gangen i 1983? Tenk om jeg ikke hadde fått sjansen til å kjenne meg selv?

Jeg er så glad jeg har meg. Jeg er så glad jeg har en kropp, en hjerne og et hjerte, og at alt fungerer som det skal. Jeg er langt i fra perfekt, men hvem er det? Hver eneste dag prøver jeg å huske å minne meg selv på at jeg er bra nok som jeg er. Det ligger et stort potensiale i alle mine egenskaper. Jeg kan hvis jeg vil.

I speilet ser jeg et speilvendt meg. Høyre er venstre, venstre er høyre, og luggen ligger feil vei, og så videre. Alt er motsatt fra hvordan andre ser meg. Men det er bare det ytre som er motsatt… Eller? Enhver person ser selv innenfra, men som regel er vi mest opptatt av blikkene utenfra. Hva slags inntrykk har andre av mine uttrykk? Åååååh. Betyr det egentlig så jævla mye? Det viktigste er vel å fokusere på hva slags uttrykk man faktisk uttrykker? Stress ned! Relax! DU ER BRA!

…

Det finnes 6,9 milliarder mennesker i verden, og i den store sammenhengen betyr jeg ikke så mye, men jeg betyr mye for meg.

kjole fra asos fått av Mariemin_foto priv!

I sommer kjøpte jeg meg et ordentlig kamera. Panasonic Lumix DMC-G10. Det er et såkalt hybridkamera med Micro Four Thirds system… eller noe sånt. Jeg skal ikke juge på meg kunnskaper om fotosystemer, men jeg har skjønt såpass at det betyr at det fungerer som et speilreflekskamera, men kommer uten speil. Grunnen til at jeg valgte dette kameratet, er fordi det er en god del mindre og lettere enn speilrefleks. Jeg hadde egentlig lyst på Canon Powershot G12, som også er en hybrid, men der har man ikke muligheten til å bytte linse. Dessuten liker jeg at man kan bruke hånda manuelt på objektivet for å zoome inn og ut. Jeg er nemlig dritglad i å zoome til det ikke går lenger. Kan bruke kameraet som briller. Nærsynt vøtt.

Jeg har også lest at linsene til Panasonic er av beste sort og skjermen er stor, klar og fin. Alt er bare fryd og gammen. Prisen var 3500,- hos JapanPhoto. Der tilbyr de også superforsikring for en billig penge.

Her får dere et knippe av de første bildene jeg tok i midten av juli, sommer og varmt.. (det varte så kort i år!)… redigert i PS.

Jeg vil gjerne videreformidle et innlegg av Caroline, hvor hun har linket til diverse nettsider med Photoshoptips, for de som er interessert i sånt. Happy hunting og god helg! (Fy søren, tida går fort!!)

think you’re going somewhere?photo+edit_moi

Ekle følelser, ekle bilder. Mørke tanker, mørke budskap.

Kommer sterkere tilbake, kjære.

…men jeg fikk hvert fall sagt det jeg ville si. Takk Läkerol for det!!! Makes people talk, vettu.

Random bilder? Eller illustrerer de hvordan ordene sitter fast i hjernen min? Lol.

Jeg kan være vill og gal, jeg kan være stille og rar. Jeg kan være alt jeg vil, og enda litt til.
Jeg kan være prinsessen på erten og Lillebror og Knerten. Jeg kan være kongen av landet og gå som Jesus på vannet.
Jeg kan kjøre racerbil, ja gjerne mil etter mil. Jeg kan gjøre alt jeg vil, og enda litt til.
Jeg kan være rosablogger og fortsatt fornøyd. Jeg kan være inni helvetes smart, skrive om alt som er rart.
Jeg kan prøve og feile til jeg lykkes som en helt. Jeg kan bli verdensmester i alt, det har pappa fortalt.

original. finn fem feil. eller ni riktige.

Jag kommer, baby, jag tror jag är kär 
I taxin, i trappen, i hissen, i hallen 
Jag faller 
Fallergif / privat

Takk for alle fine ord på forrige post! Håper det er flere enn meg som har det fantastisk om dagen! Perfekt tid å bli forelska på. I kjærleikens navn og med Hjerteknuser’n i tankene har jeg laget en spilleliste på Spotify, som kanskje flere av dere vil like? Enjoy!

Hvilken kjærlighetssang er din favoritt?
Er du ‘in luuuve’ eller singel eller begge deler?

….blir det mer klissete nå, tar jeg med meg den blå Swixen og hopper i høytrykksspyleren! Fra nå av er Speilvendt en klisjéfri sone. Takk for det!

De siste ukene har jeg bare gått og venta på medium mai. Om kjedsomhet hadde vært en sport, hadde jeg vunnet lett. Har liksom ikke hatt energi til å gjøre noe moro den siste tida. Jeg har det supert, don’t get me wrong. Jeg har bare vært litt zombie-ish, fordi jeg aldri klarer å legge meg om kvelden. Og litt fordi hode og hjerte leker gjemsel med hverandre hvert gang jeg ikke tenker meg om. Heh, merkelig det der. Fornuft og følelser, som sagt. Eller så har jeg en skrue løs. Det ble jeg hvert fall fortalt på jobb her om dagen. Ingen problem, har verktøy i skuffen!

Om en uke blir det action både i heimen og på bortebane. Jeg får besøk, skal på konserter (The Sap og Glasvegas!!!!), feire bursdag, ha familiefest, feire Norge og generelt ha tidenes tid med verdens beste mennesker. Time of my life, gleder meg!

I mellomtida finner dere meg i vertigo (lmgtfy). En tilstand som ikke akkurat er digg i lengden.

…men noen ganger har man ikke hjerte til å velge noe annet. Fornuft og følelser, desverre… But it’s all good. Ikke tenk så mye, bare spis, elsk, lev. Nuet er her for å gripes, så gjør det! Snart er alt borte uansett. Snart er det for sent.

?

På fransk kaller de føflekk grain de beauté. Som et lite sandkorn av skjønnhet. Vakker måte å kalle noe som kan være så stygt på, ikke sant? Kunne ønske alle mine grains de beauté var hjerteformede.

♥

Det var noe i blikket, sa du.

Blikket fanger, kjære deg.

Uimotståelig.

foto: privat

I blant må man leve litt farlig, for å kjenne at man lever. Og for å innse hva man har.