The wrong way round
/photo priv_by g, edit by moi
Jeg bare elsker dette bildet! Froskeperspektivet, øynene, grepet om halsen, mannen bak. Kunne ønske jeg var flinkere til å redigere det enda kulere. Pusen til Mamsen og Barten må være tidenes lateste katt. Hun må løftes ut døra for å i det hele tatt få litt frisk luft. Liker ikke snø og kulde, tror jeg. Navnet er Frida. Mannen bak liker egentlig ikke katter, men han liker Frida.
Ha en strålende ælj! Brekk et bein.
Noen av bildene mine jeg liker best. Forteller nesten en historie!
Drømmen om Paris
R.I.P past
Franskbeinet et moi <3
The smell of me with you in Paris
Hjerterom
Paris, France in Oslo
Did I tell you already? I love you
Ida loves you back
Where love is
Ballerina
<3
Om dere er som meg, er dere drittlei jula nå. Den er over. Vi overlevde. 10-11 måneder til julegrismarsipanen nøffer fra butikkhyllene igjen. Godt er det! Jeg, for min del, har ikke spist en eneste julegris denne jula, men på julaften spiste vi til vi lå halvskakke og gryntende på sofaen hele gjengen.
Dere vet jo nå at franskmenn er over gjennomsnittet glad i mat, så vi hadde både kongereker i karrisaus, laks og tzatziki, foie gras (gåselever) og paté til forretter! Hovedrett var andebryst med stekte poteter og grønnsaker. Kjøttet smeltet mellom tungen og ganen – sinnsykt deilig! Som rett skal være på hvilket som helst fransk matbord; Tre forskjellige stinkende oster og grønne druer. Til slutt, hjemmelaget karamellpudding, laget av ingen ringere enn meg selv.
Pust, pes, dån.
Red velvet shoes, som jeg egentlig la ut for salg her, men som ingen ville ha før jeg dro. Da tok jeg de like godt med.
Jeg fikk bestemme pynt til treet helt selv. Aldri skjedd før. Det ble lilla kuler og sølvpakker.
Engledans fra Mamma. Vi pyntet bordene med grankvister og stearinlys. Manglet bare kongerøkelse.
Reker i ilden!
Her ligger en av vennene til Donald Duck & Co. NAM!
Jeg har også masse bilder av fine lys og dekorasjoner i gatene av Paris. Er dette noe dere er interessert i å se?
Kunne ønske jeg var liten. Da var ALT gøy! Universet utenfor døra hjemme var helt ekstremt spennende. For ikke å snakke om alle de majestetiske slottene, borgene med vollgraver og de nedsnødde hyttene som fantes i hjemmets kriker og kroker, under et lass av tepper, stoler og pappesker. Man kunne være hvem eller hva man ville, om man bare fikk bestemme selv.
Jula var helt spesiell. Alt var magisk. Dype spor i snøen, levende lys over peisen, mandelen i grøten, ventinga, den evige ventinga… Julenissen. Pakkeseansen varte gjerne i flere timer, og det var spennende å se hva som skjulte seg bak gullpapir og røde bånd, uansett hvem pakkene var til. Gulvet var alltid dekket med julepapir, og da den siste gaven var åpnet, var det liksom litt skuffende. Bysselalle… Neste morgen var det timer med Disney på TV og utprøving av nye leker og klær. Og julefrokost. Mmmmmm.
Alt var bedre før i tida. Hehe, evig klisjé. Nå er det bare stress og mas. Dårlig samvittighet om man ikke kjøper dyre, fine gaver til buddha og enhver mann. Altfor mange mennesker i butikkene. Julebrus og julekrimskrams fra begynnelsen av november. Det har gått for langt, og jeg har fått nok. Det blir en meget stille jul på meg i år, håper jeg. Han andre vil sikkert ha det bråkete…
/all photos_priv
God natt. Hilsen Jon Blund. (han liker jeg!)
Bli god i noe! Eller bedre, bli super! Absolutt alle har noe de er gode på, eller som de kan bli gode på. Det gjelder å lete fram dine skjulte talenter og bruke de for det de er verdt. Når du er god i noe, øker selvtilliten i takt med hvor flink du er. Sørg for å vise det fram, og høst ros når andre synes det du gjør er kult. Øv, øv, øv, øv, bli dritgod! Husk at noen alltid er best, og det kan bli deg.
Prøv! Vær litt uredd. Du er et menneske og det er mennskelig å feile. Jo mer du prøver og øver, jo større er sjansen for å mestre istedenfor å feile.
Lytt til kroppen din. Kroppen er ditt tempel. Ikke la deg påvirke av andre. Du er deg og KUN deg. Barbie er en anorektisk jente med masse hår på armene og tenner som etser bort. Hun er heller ikke smart, da alt hun tenker på er seg selv. I virkeligheten hadde Barbie vært død. Finn deg en idrett du trives med, gjerne gruppetrening, så blir du kjent med nye mennesker i samme slengen. Spis sunt og variert, og for all del; nyt sjokoladen din når du vil. Dårlig samvittighet for å spise noe godt, er et moderne fenomen, skapt i tråd med slankehysteriet. Fullstendig unødvendig.
Ikke tro på alt du leser i media. Media fokuserer først og fremst på tragedie, vold og død og alt annet som sjokkerende og sensasjonelt, og som får oss til å føle oss litt verre enn vi allerede gjør. Media mesker seg i alt du frykter! Ikke les VG og Dagbladet hver dag. Disse avisene blir bare mer og mer tabloide. Sladder og søppelnyheter er noe den gjennomsnittlige jordboer tydeligvis aldri blir mett av. Vær smartere! Flertallet av dagens aviser og ukeblader skriver saker med et underliggende press om at du må endre deg, du er ikke bra nok. Men det er nettopp det du er! Du er bra nok! Du trenger ikke lavkarbo og sextips for å leve et godt liv. Du vet bedre!
Vit at all reklame og bilder av fine damer og menn i bladene er retusjerte. Det vil si at de er vridd og vrengt på, akkurat nok til å spidde selvtilliten din og svi den over bålet som en marshmellow. Husk at de spiller på usikkerheten din når de markedsfører produktene sine. Når du føler deg dårlig, er du villigere enn vanlig til å bla fram hundrelapper og visakort for et lite minutts materialistisk lykke.
Snakk med noen! Om du føler deg engstelig, deprimert eller sliter med et eller annet problem, så lønner det seg å snakke med noen. Hvem som helst. Ikke bær byrden alene. Du kan være sikker på at det finnes tusenvis av andre med de samme bekymringene. Les blogger som tar opp slike temaer basert på erfaringer og faglig kunnskap. Lær deg selv å kjenne. Opparbeid deg den selvinnsikten du trenger for å få det bra med deg selv! Bloggen til Lise er et godt sted å begynne.
Bry deg om mennesker. Vis respekt og omtanke. Varme og godhet, ja, alt som ligger i begrepet kjærlighet, er det som betyr noe her i verden. Make peace, not war. Det er nok av krig der ute.
Stå samlet, men vær også modig nok til å stå alene. Du må tørre å stå for det du sier, selv når dine medsvorne ikke er tilstede. Ha dine egne meninger. Bare døde fisker følger strømmen. Vær så snill, bruk stemmeretten! Det er ikke alltid vi har hatt det samme privilegiet med å bestemme hvem som skal styre landet vårt. Vis at du bryr deg, selv om det er vanskelig å forstå seg på politikk.
Følg drømmene dine! Du får bare én sjanse, og den sjansen lever du nå.
/foto_privat
Jeg nyter min siste tid som enslig huleboer. Nyter kraften i det å være alene. Alene, av og til ensom, men mest alene. Kan gjøre presis hva jeg vil. Liker å rote til mitt lille krypinn, slik at det er litt av mitt uansett hvor jeg tråkker. Ser hvordan gulvsingleter og gulvstrømpebukser vokser i antall ettersom ukedagene går. Rydder når jeg får besøk. Prokrastinasjon heter det visst, og jeg er mester i det.
Nyter stillheten på kveldstid når det bare er solnedgangen og meg som finnes. Bokhylla med sjiraffer og pensko og malesaker ser ut som et kunstverk i de siste solstrålene. Liker å ligge som en sjøstjerne i senga. En dyne under meg, en over. Vinduet på gløtt, slik vi nordmenn liker det. Bare meg selv og vekkerklokka å tenke på. Faktisk blir jeg bare morragretten når jeg må snakke med andre.
Ser på serier alene. Gjerne ti episoder på rad. Alt til min tid. Smash til middag og peppermyntete til dessert. Surfer nettet til langt på natt. Skikkelig geek. Jeg kunne sikkert levd slik for alltid, om ikke skjebnen hadde falt i fanget på meg. Og jeg tok imot med åpne armer. Jeg tror ikke på skjebnen, det var bare en metafor.
Om jeg ser på livet mitt utenfra, så føles det absolutt ikke feil at det nå tar en ny retning. Det er helt greit, faktisk kjempebra. Livet mitt, oj oj, ingen vet hvordan det blir.
Etter at jeg leste hvordan Tine Katrine redigerer sine bilder i svart hvitt, har jeg øvd meg litt i Photoshop. Her er resultatet..
Jada, jada. Ser sur ut, selv om jeg ikke er det. Sminkeløs og beinløs (ok, litt sur da). Håret i kjerringtopp, som jeg kaller det, fordi jeg prøver å krølle håret uten krølltang. Så det på youtube. Blir spennende å se om det funker på mitt glatte, slette, korte hår. Haha, jeg har en sokk i håret.
Prøvde å redigere dette bildet også, men vet ikke om jeg ble helt fornøyd:
Én ting er hvert fall sikkert. Det er ikke bare å skru “saturation” ned på null for å få et fint svart-hvitt bilde. Mange steg som må til. Dessuten skal jeg nå begynne å ta bilder i RAW-format, etter råd fra Tine Katrine. Ahh, jeg er som en liten førsteklassing som higer etter å lære fototeknikkens første bokstaver.
Har du noe å lære meg, kanskje?
/priv.
Vi spiser pepperbiff med ris, grønnsaker og saus. Vi har satt telys i vinduskarmen, for ute er det kaldt og mørkt. De herlige sangene til Mumford & Sons spiller i bakgrunnen. Vi snakker om voldtektsbølgen og det latterlige lavkarbohysteriet. Vi skåler i rødvin, tredje dagen på rad. Skål for bursdagsbeinet! Heart you. Håper jeg er ferdig med å lete nå.
Smells like 28 point 4 year old spirit. Love it!
Det er omtrent nøyaktig to år siden sist vi hadde photoshoot på bøgda i Rendalen (se bildene her). Det er gøy da. Blande grantrær og “tyggiser” (høyballer) med det urbane. Bror nummer 3 av 4 har den egenskapen jeg gjerne kunne tenkt meg – å “pose” med halvåpen, avslappet munn uten å se enten sur eller dum ut. Haha.
Kunne ønske jeg hadde kunnskaper til å få bildene mine til å se mer profesjonelle ut. Jeg antar at man må ha en skikkelig god linse for å få det til? Den jeg har nå er standard og fulgte med ved kjøpet av Lumixen…
Jeg skal bli flinkere med bloggen framover, jeg er bare litt usikker på hvor jeg skal begynne. Det er forresten veldig hyggelig å høre at dere liker den nye looken her inne. Snakkes snart!
Okei, det eneste fine med høsten er at jeg kan ta fine bilder som dette. Det er vel ingen annen årstid med sterkere farger. Farger er bra, hipp hurra. Vært på mormortur med mamsen, dusten og barten. I bakgrunnen på det siste bildet, kan vi såvidt skimte Sølenfjellene, som vi (frivillig…….) gikk opp i sommer, remember? Og den sommerfuglen, jeg sneik meg innpå’n og fikk mange fine bilder. Vurderer ny karriere.
Hatt en fin helg? Skriv mer til meg daaah, dere er mitt høstdop. Hej så lenge!
Ida: Hællæ ræffegutt, åssen går’e?
Raffen: Jo takk, bare bra. Pynta deg?
Ida: Njææ, nattkjole og løshår? Vil ikke akkurat kalle det pynt.
Raffen: Du liker å ta bilder av deg selv da..
Ida: Det er jo bare da jeg ser bra ut! Alle andre tar stygge bilder av meg… også klarer jeg ikke å “pose” når andre stirrer på meg. Blir helt satt ut vøtt. Kunne aldri vært kjendis eller modell eller no’ sånt.
Raffen: Men nå skal du jo flytte til Paris sammen med… denne mannen, som sikkert kommer til å ta bilder av deg.
Ida: Haha, han vil bruke meg som aktmodell for å bli flinkere med kameraet sitt, “play with the morning lights” som han sier, men aldri aldri om jeg stiller opp naken på bilder. Slikt har en tendens til å havne i gale hender, hvert fall om man er kjendis.
Raffen: Hvordan snakker du om kjendiser hele tiden? Høres litt ut som om du har litt lyst til å bli det selv.
Ida: Hæhæhæ, no way!! Jeg er altfor sky til det, men jeg har faktisk tenkt litt på det i det siste, at det hadde vært gøy å få en stor blogg – ikke for å bli et kjent ansikt eller noe, men for å kunne nå fram til flere folk med det jeg digger mest av alt å drive med, altså skriving og photoshop. Blogginga har blitt en stor hobby vettu, hadde vært fett å kunne gjøre noe mer ut av det.
Raffen: Jasså ja, jeg visste ikke at du så slik på det. Men jeg har stor tro på deg, jeg!
Ida: Hehe, takk, jeg må bare ha trua på meg sjæl også. Jeg er sikker på at jeg både har skillsa, attituden og utholdenheten til å gjøre det. Jeg må bare finne en balanse mellom det å skille meg ut fra mengden og det å være litt mainstream. Jeg kommer ALDRI til å bli Fotballfrue eller Ida Wulff, har ingen ønske om det…men ååååh, jeg må finne et dritkult konsept!! Hjernen min går i oppløsning av å tenke på det.
Raffen: Slapp av. Det kommer sikkert til deg når du flytter til Paris. Forresten, hva skjer med meg når du flytter?
Ida: Du blir med meg!
Raffen: Sikker? Har du plass da? Jeg er jo ganske stor.
Ida: Hihi, trust me, du får plass, alltid! Du er favorittsjiraffen min, vettøøøh!
Raffen: Er jeg? JABBADABBADUUUU!!
Ida: Du er en fin en!
Raffen: Takk, du og!
Tenk om jeg ikke fantes? Tenk om jeg fortsatt bare hadde vært en komet ute i verdensrommet, og at det var en annen som hadde vunnet konkurransen den gangen i 1983? Tenk om jeg ikke hadde fått sjansen til å kjenne meg selv?
Jeg er så glad jeg har meg. Jeg er så glad jeg har en kropp, en hjerne og et hjerte, og at alt fungerer som det skal. Jeg er langt i fra perfekt, men hvem er det? Hver eneste dag prøver jeg å huske å minne meg selv på at jeg er bra nok som jeg er. Det ligger et stort potensiale i alle mine egenskaper. Jeg kan hvis jeg vil.
I speilet ser jeg et speilvendt meg. Høyre er venstre, venstre er høyre, og luggen ligger feil vei, og så videre. Alt er motsatt fra hvordan andre ser meg. Men det er bare det ytre som er motsatt… Eller? Enhver person ser selv innenfra, men som regel er vi mest opptatt av blikkene utenfra. Hva slags inntrykk har andre av mine uttrykk? Åååååh. Betyr det egentlig så jævla mye? Det viktigste er vel å fokusere på hva slags uttrykk man faktisk uttrykker? Stress ned! Relax! DU ER BRA!
…
Det finnes 6,9 milliarder mennesker i verden, og i den store sammenhengen betyr jeg ikke så mye, men jeg betyr mye for meg.
kjole fra asos fått av Mariemin_foto priv!
I sommer kjøpte jeg meg et ordentlig kamera. Panasonic Lumix DMC-G10. Det er et såkalt hybridkamera med Micro Four Thirds system… eller noe sånt. Jeg skal ikke juge på meg kunnskaper om fotosystemer, men jeg har skjønt såpass at det betyr at det fungerer som et speilreflekskamera, men kommer uten speil. Grunnen til at jeg valgte dette kameratet, er fordi det er en god del mindre og lettere enn speilrefleks. Jeg hadde egentlig lyst på Canon Powershot G12, som også er en hybrid, men der har man ikke muligheten til å bytte linse. Dessuten liker jeg at man kan bruke hånda manuelt på objektivet for å zoome inn og ut. Jeg er nemlig dritglad i å zoome til det ikke går lenger. Kan bruke kameraet som briller. Nærsynt vøtt.
Jeg har også lest at linsene til Panasonic er av beste sort og skjermen er stor, klar og fin. Alt er bare fryd og gammen. Prisen var 3500,- hos JapanPhoto. Der tilbyr de også superforsikring for en billig penge.
Her får dere et knippe av de første bildene jeg tok i midten av juli, sommer og varmt.. (det varte så kort i år!)… redigert i PS.
Jeg vil gjerne videreformidle et innlegg av Caroline, hvor hun har linket til diverse nettsider med Photoshoptips, for de som er interessert i sånt. Happy hunting og god helg! (Fy søren, tida går fort!!)
DEL 2 av “Utfordre meg sjæl #1″: Blogging
Kjære lille (store) bloggknøtt! Hei hei! Tittei!
Hei du, lille menneske, som intetanende befinner deg på den store verdenveven til tusenvis av fremmedes beskuelse og forlystelse. Hei på deg, som har funnet deg selv via mammas fortryllende mammablogg eller pappas YouTube-kanal. HEI, hvordan går det? Hva føler du nå?
Hvem er du, lille, store bloggknøtt? Svaret på det vet du nok ikke selv ennå, men kanskje din kjære mor kan hjelpe? Hun har jo skapt et helt univers av historier om DEG! Om alt fra pottetrening til hvor pent du smiler til kamera. Du har mye å lære. Kanskje har du allerede blitt så stor, at det du lærer strømmer gjennom din egen skole-pc. Dere har oppdaget vidunderet Google og alt det uoppdagne man kan finne der. Dere googler hverandre – og vips, så titter du frem fra skjermen i et strutsekostyme som mamma sydde til karnevalet noen år tilbake, som du da syntes var sååå kult. Ikke fullt så kult nå lenger, nei. Damn you, mom!
HVAAAA!?!?!?! Kjære, lille knøttet, er du ikke FØDT ennå!? Jeg finner deg her på Facebook, hvor du er oppgitt som både barn og barnebarn, men profilbildet ditt er bildet av et lite foster i mammas mage og fødselsdatoen din er satt til en gang uti mars. Ligger du der inne, uten en anelse om at ditt liv kommer til å bli digitalisert og publisert fra første stund for dine foreldres venner og familier og kolleger og barndomskamerater og eks-kjærester og andre bekjente de så og si aldri treffer eller prater med? Hvordan vil du reagere den dagen du finner ut at mamma og pappa har tatt et valg om ditt offentlige internettliv, allerede før du har tatt ditt første drag av luft? Kjenner du det bobler litt? Eller kunne du ikke brydd deg mindre? Hva ville du valgt, om du kunne velge selv?
Du skjønner det, lille venn, at mamma er så utrolig glad i deg. For henne er du den mest fantastiske klumpen av alle, og hun vil så gjerne at hele verden skal se det samme! I hennes øyne er du vakker, selv med kjøttsaus i hele fjeset og en lang spaghettiremse hengende ned fra munnviken. Hun vil så gjerne dele sine, dine og deres sorger og gleder med et interaktivt samfunn, hvor støtte, tips og råd er det hun får igjen. Hun vil deg alt vel og hun synes det er gøy, men hun tenker seg kanskje ikke så nøye om? Din gode, gamle far synes det er hur fett som helst å runde 10.000, ja gjerne 1 million views, på en video av deg, hvor du danser rundt i bare bleia. Du er jo så SØT! Og de movsa der har du fra hoftene til far din!
Jaja, så er du verdenskjent fordi du beit storebroren din i finger’n, og alle kan ditt navn. Hva vil du tenke om det når du blir stor?
Kjære lille bloggknøtt, jeg håper på dine vegne, at de som har gjort det slik at du er til, tenker seg grundig om, og gjerne en gang til, før de legger ut evigvarende informasjon om deg på http://www. Du sitter jo bare der med spaden i munnen og skjønner knapt forskjellen på ja og nei. Sussebassen.
DEL 1 av “Utfordre meg sjæl #1″: Fotografering
Jeg vil gjerne bli flinkere til å ta gode bilder og til å bruke det nye kameraet mitt sånn generelt. Jeg vil utfordre meg selv til å ta en serie bilder, men IKKE hjemme i min egen leilighet (bestis med selvutløseren). Derfor vil jeg ta turen ut i skog og mark, med kamera(ten) på skulderen.
Søndag. Havna midt oppi et utendørs kunstskuespill, jeg. Til tider følte jeg meg som en del av eventyret, ettersom vi sto midt i det. Fargene var så fine og lyset var perfekt. Hva syns dere? På det siste bildet får den blå virkelig kjørt seg, da den blir bombardert av hundrevis av kongler, som den røde og den hvite kaster. Usikker på hva stykket handlet om, men tror de ville få fram et eller annet budskap om natur og miljø. Jaja, det viktigste for meg var uansett å komme meg ut i skogen og knipse med kamera-ten.
think you’re going somewhere?
photo+edit_moi
Ekle følelser, ekle bilder. Mørke tanker, mørke budskap.
Kommer sterkere tilbake, kjære.
…men jeg fikk hvert fall sagt det jeg ville si. Takk Läkerol for det!!! Makes people talk, vettu.
Random bilder? Eller illustrerer de hvordan ordene sitter fast i hjernen min? Lol.
Da Caroline skrev på bloggen sin om sine ukesutfordringer med tanke på mat og trening, syntes jeg det var spennende å følge med på resultatene hennes. Dette ga meg just nu idéen om å utfordre meg selv via bloggen. Kanskje litt interessant for dere også?
Utfordring 1.1 Fotografering
Som noen av dere kanskje har lagt merke til, har jeg fått meg nytt kamera (bedre bildekvalitet i det siste!?). Jeg vil gjerne bli flinkere til å ta gode bilder og til å bruke det sånn generelt. Utfordringen går altså ut på å ta en serie bilder, men IKKE hjemme i min egen leilighet. Hehe, jeg er jo bestis med selvutløseren. Derfor vil jeg utfordre meg selv til å ta bilder ute i skog og mark. Så får jeg meg en tur ut i frisk luft også. #doublewin
Utfordring 1.2 Blogging
I det siste har jeg vel egentlig bare blogga hull i nøtta på dere. Ikke noe som spiller hjernecellene deres opp til dans. Har vel med andre ord blogga mest om meg selv og lagt ut tullebilder, for å få bloggen til å gå. Jeg har lyst til å skrive et litt mer seriøst innlegg, og jeg kunne gjerne tenke meg å tvinne tankene omkring problematikken rundt barn og unge på nett. Har tenkt på det lenge. Mammablogging og barn på Facebook er jo virkelig i vinden..
Utfordring 1.3 Vlogg
Jeg har kjempelyst til å lage en video til dere! Jeg aner ikke hva jeg skal finne på, men det bør være noe enkelt, siden jeg ennå ikke er så god til å redigere film. Hvis dere har en videoutfordring til meg, blir jeg veldig glad!
Om noen har lyst til å slenge seg med på idéen og gjøre noe lignende, hadde det vært supert. Bare husk å linke tilbake hit, så jeg klarer å følge med. Om det er noen som joiner vil de selvfølgelig bli linket tili et oppsummeringsinnlegg neste uke. Jeg håper dette kan bli noe jeg vil gjøre fast, med forskjellige utfordringer. Tvi tvi!
hva jeg gjør med et tre inne i bilen? nei, nå kan du lure.. /foto french leg_priv
Det er ikke noe særlig med den avstanden her. Vært gjennom det før. Var flymisbruker mellom Skottland og Norge i flere år. Jeg liker det internasjonalt, skjønner dere. Paris…. da hadde mitt kjære alter ego Paris fått svingt seg, tenker jeg. Gerd også, for den saks skyld. Je ne parle pas français, men hva faen, skal språket stoppe meg?
Skal spørre franskbeinet om jeg kan legge ut et bilde, siden dere lurer så fælt. Mormor synes han er pen, hihi.
