Speilvendt

Dette er historien om mine to alter ego, Gerd og Paris. Kan være nyttig å få med seg for nye lesere, ettersom de krever en del plass i bloggen. Oppmerksomhetssyke schizo’er, begge to!

Alter ego er et uttrykk fra latin som betyr «annet jeg», det vil si stedfortreder, åndelig dobbeltgjenger (person eller venn som er, tenker og føler helt som en annen) eller en annen identitet eller rolle dersom en lever et dobbeltliv. – Wikipedia

Jeg har i lengre tid (les: flere år) blitt oppkalt etter to nålevende, virkelige personer ved navn Gerd og Paris. Vennene mine har nesten konsekvent brukt disse navnene de gangene de har sett sitt snitt til å drite meg ut. Jeg kan ikke si det har bydd meg imot, selv om jeg blir svett som en ost og rød som en tomat. Jeg skal fortelle dere om begge personlighetene.

Jeg begynner med yndige Paris.

Det begynte i år 2006, da The Simple Life med Paris og Nicole gikk på TV. Jeg og min helt egen BFF (Best Friend Forever) satt klistra til TV’en for å få med oss de perfekte og selvopptatte rikmannsdøtrene “do the dirty work”. På en eller annen måte ble det til at jeg liksom var Paris, mens BFF var Nicole. Vi gikk rundt og gaula på nasal amerikansk “That’s hot!” og “That’s cute!” til alt og ingenting. Slike ting blir jo sittende en stund, og jeg ble blant annet kalt Paris de gangene jeg skulle posere for kamera. That’s hot.

Jeg har uten tvil mine ‘blonde moments’, hvor jeg driter meg fullstendig ut. Jeg snakker ofte før jeg tenker meg ordentlig om, noe som gir andre grunn til å tease meg i lang tid etterpå. Som den gangen jeg skulle telle penger på ferie i Tyskland, hvor jeg klarte å beskylde min kjære GayPal for å gi meg for lite tilbake. Det er helt magisk hvordan hjernen min klarer å vri en 50 Euro-lapp til å bli en tier. Jeg gikk ut fra videregående med en treer i matte, men den var tydeligvis ikke fortjent.

På samme Tysklandtur gikk jeg rundt og nynna til Paris sin fantastiske sang “Turn you on”, hvor Lyrikken med stor L gikk sånn her: Everybody’s looking at me, but that’s allright, I like attention. The club’s not hot until I walk through. They stop and stare and watch me move. Damn, I like that. I’m sexy and you know it, clap your hands…” og så videre. Kan ikke noe for at jeg er heit lissom… haha! Nææt.

Jeg måtte jo også skaffe meg et bilde foran selveste Hilton hotell i London, bare for å make a statement. Damn, I like that. Rrrrrrrrr!!

Uff, jeg føler at denne delen av meg selv er den jeg er minst stolt over. Bare så det er sagt! Den er nok verre enn Gerd herself (og det skal mye til!).

Gerd kommer nå!

Gerd, oppkalt etter ei tvilsom dame på Lillehammer, er et vrak, en idiot av en klovn og ei rølpete schlugge ganger tusen. Gerd kommer som regel fram under påvirkning av kong A, so I’ve heard. Dette er ei dame som ikke ser hindringer, bare utfordringer, som er ute av balanse på alle mulige måter og som tydeligvis er et show i seg selv. Hun kan være i supergodt humør og danse vettet av seg (om det er noe vett der fra før, er det i hvert fall ikke noe igjen etter en svingom!), eller være i sinnsykt dårlig humør på vei ned i en grøft. Jeg for min del har det nok ganske godt som Gerd, og omgivelsene har gitt tilbakemeldinger på at hun leverer svinaktig god underholdning. Itte veit je.. jeg var ikke tilstede.

Bildet under er tatt den dagen Gerd ble født og døpt etter sitt opprinnelige opphav, uteliggeren Gerd på Lillehammer.

Juli 2006: Et rødsvidd vrak, ikledd siste mote, gjemmer seg for den sviende sola bak en gigantisk, svart paraply.

På festivaler og konserter er det ikke tvil om at det er Gerd som regjerer. Du kan se henne med minst to flasker voksenbrus innen rekkevidde, gjerne med en hatt som matcher resten av stilen. En gang, da hun var på konsert i London, kom hun traskende ut fra en felles tisseskog med en sandal på den ene foten og et pappkrus på den andre. Bare for å nevne et eksempel på hennes udugelige sanser.

Sent på natt blir som oftest den fortryllende Paris på magisk vis forvandlet om til en haltende Gerd, med slørete blikk og fokus på de enkle ting, som mat og seng. Hun kan gjerne sovne stående inntil en vegg, mens hun drømmer om å frede isbjørner (true story!), eller sovne i sofaen med hamburgerdressing på både pute og kjole. Sjarmerende, ikke sant? Jepp, bare kall meg Gerd og gjør meg glad.

Kommentar?