Jeg er tjukk. Jeg ser det på omgivelsene rundt meg. Jeg hører det både titt og ofte. Jeg føler det på kroppen.
Jeg går langs hyllene med matvarer, sunne varer og usunne varer. Ved raden med frokostblandinger dukker det opp bilder av nakne mager og ordlyden “Flat mage på 1-2-3″. Jaha? tenker jeg. 1-2-3 som i sekunder, måneder eller år? Når jeg kommer til kassen, ser jeg ukebladene og kvinnemagasinene på rad og rekke, alle med vakre, unge, TYNNE mennesker på forsidene, som et hån mot de usunne varene jeg har putta i handlekurven. Photoshop, tenker jeg surt, og legger flau annenhver sunn og usunn matvare på samlebåndet, for at mannen bak kassa ikke skal legge merke til hvor usunn jeg er.
Jeg drar hjem til mamma og pappa og andre slektninger, som jeg gjerne ikke har sett på en stund. “Jeg ser du har lagt på deg litt”, sier pappa, like ærlig som et barn. “Du holder deg godt.” “Du sulter ikke inne i Oslo, ser jeg”, sier de. Hva faen!?? tenker jeg irritert, og stapper munnen full av kakene de tilbyr meg. En kake fra eller til spiller tydeligvis ingen rolle lenger. “Hvor mye veier du da, Ida?” spør mamma i en diskusjon om vekt rundt matbordet. “60 og noe”, sier jeg. “Så mye som 65, eller?” “Aner ikke, har ikke veid meg på år og dag..” svarer jeg, og kjenner jeg begynner å bli en smule gretten. Så MYE som 65!?! tenker jeg. Når ble 65 mye? Jeg regner ut BMI’en på 65 kilo og 171 cm, og får 22. Altså helt normalt. 10 kilo til, og jeg er overvektig, i følge BMI-kalkulatoren. Normal, men likevel tjukk…
Jeg står i prøverommet på Hennes & Mauritz og prøver dagens mote under et kritisk blikk. Mitt eget. Litt for mye her. Litt for mye der. Må. Trene. Nå! Allikevel kommer jeg inn i de samme størrelsene som da jeg var tjue, nesten sju år siden. 36/38 i livet, medium på overkroppen. Hvor sitter egentlig de ekstra kiloene? På magen? Ryggen? Låra? I hodet? Ved kassen skuler jeg olmt mot de syltynne plakatmodellene som får alt til å se kult ut, mens kassadama piper inn plaggene og kaster et raskt granskende blikk på meg. “Du er for tjukk for denne, altså!” sier hun plutselig. “HÆ!?!” utbryter jeg forskrekket. “Jeg sa at jeg tror du blir veldig smukk i denne.” “Åja..” sier jeg lavt, tar posen i hånda og går med blikket skamfullt ned i bakken.
Er du tjukkere enn deg selv, kanskje?
Frøken Tjukk, desember 2009.
WTF?! Ser ikke at du er mye feit i følge bildet ditt jeg hvertfall…og med sånne kommentarer du fikk,så er det pokker meg ikke rart at du får sånne tanker som du får…det er nettopp sånne ting som kan føre mange utfor stupet og får livene sine ødelagt og føres inn i en sf…gggaaawd som jeg hater sånne ting!!! Folk bør tenke før de snakker assa!!!
Du er flott Ida!! og du er hvertfall ikke feit!!
<3
Du er jo nydelig! Da kan vi være tjukke begge to. Siden jeg er 165 høy og 62kg, give or take.
Det er bare insane…!!! Du ser SMASHING ut, og personlig syns jeg ikke du har råd til å miste noe
Ironisk er du i hvert fall! EN strålende kropp har du :D
Jeg synes du ser innmari bra ut!! Helt perfekt, akkurat slik Ida skal være. Og den kjolen var innmari KUL!!! Den kledde du knallbra.
I would die for a body like yours!
Arg! Utrolig irriterende med folk som skal legge seg bort i andres vekt uansett om den er 50-100 eller 500 KG! Herregud så irriterende! Pass sine egne saker bør folk lære seg!
Wow, fantastisk godt skrevet!
Mennesker som blander seg i andres vekt, har problemer. Det er en privatsak. Med mindre man er KRAFTIG overvektig eller et barn som trenger å høre at “det er ikke bra å spise så mye”, bør folk bare holde kjeft.
Selv fikk jeg slengt i trynet av mamma her en dag (hun mener det var “positivt” ment, etter at jeg klikket på henne da. Hun mener det ikke er fint å være tynn..): “Jeg husker fortsatt det bildet av deg og stine i tights jeg.. DER var du tynn der!”. Hyggelig, når det var 20 dager etter en mandeloperasjon, 9 kilo i minus og hun VISSTE at jeg syns det var jævlig å legge på meg igjen..
Som sagt; vekt er en privatsak. Og, er det ikke et ordtak som heter “enn for værra som en er, om en ikke vart som en sku”, eller noe? Det er sant.
Og jeg kunne drept for bena dine. Du er vakker!
Tjukk? Nei det skal jeg i hvertfall ikke påstå at du er! Du er flott du :) Rett og slett. Med eller uten valker! ;D
Du har jo den perfekte kroppen. Ikke tjukk i det hele tatt, men heller ikke for tynn. Men jeg kjenner tankegangen. Tror egentlig de fleste jenter tenker sånn. Dessverre.
Takk for fint innlegg, Ida. God motvekt til alle som skriver om krampetrening frem mot *urk* bikinisesongen for tiden. Jeg greide å trene meg til den “perfekte bikinikroppen” en gang for noen år tilbake – da var det vondt å sitte fordi jeg hadde så lite fett på meg. Og jeg var fortsatt ikke fornøyd, for jeg hadde jo ikke pupper. See? Selv har jeg bannlyst badevekta. Hva skal vi egentlig med den?
Du fyller deg selv helt. på langs og på tvers. fra øverst og nederst. Du er akuratt passe! :o) Ikke bli så kroppsfiksert…! Selv har jeg det “omvendte problem”, kunne lett lagt på meg 5kg, kanskje tilog med 10. Og jeg blir fly forbannet når jeg får “Nå må du spise maten din, tenk på barna i Afrika”. For det første så blir ikke barna i afrika noe mer mette om jeg spiser opp maten min eller ikke. For det andre så er det min kropp og min vekt…. Vekt er bare ett tall. Det viktigste er å være fornøyd selv…
Åh herreguud.. sånne kommentarer har jeg også fått.. “Skal du ha enda mere saus?” – “Sulten, ser jeg?”. Før ble jeg såret, nå blir jeg bare forbannet, heldigvis – selv om det nok sikkert legger seg i underbevisstheten et sted, kanskje? Når jeg fikk den der “Skal du ha enda mere saus?”, så svarte jeg vel noe ala “Ja! Jeg elsker saus!” og tok en enda større skje enn jeg hadde ment :p
Jeg blir forbannet når jeg hører andre kommentere folks vekt og utseende. Hva faen, liksom? Jeg satt og så på tv sammen med noen i fjor engang, og Maria Haukaas Storeng sang på tven. “Herregud, SE PÅ DE OVERARMA, de er jo enorme!!”. Jeg ble så forbannet at jeg ristet omtrent, og kom vel med noe lett bitende ala “jeg syns hun er fantastisk, hun har en herlig personlighet og synger kjempebra”. Da krympet vedkommende, og unnskyldte seg i hytt og pine.
Og – nei – jeg er ikke tjukkere enn meg selv! :D Jeg veier noen kilo for mye, og trenger og vil gå ned noen kilo – men jeg prøver å fokusere på å være SUNN istedetfor antall kilo fra eller til. Spiser man sunt og godt, så stabiliserer kroppen seg der den helst vil være. Trur eg :)
Fetnos! :D
Knallbra skrevet.
Folk kan si (kanskje særlig godt voksne folk som ikke levde under det samme presset som vi gjør) så utrolig mye dumt uten å tenke seg om. Slike kommentarer kan ødelegge mye for en ung jente nå om dagene..!
Men dette var et utrolig fint innelegg. Og bildet var nydelig ^^
Du er jo UBER NYDELIG!<3
Haha, du er så absolutt ikkje feit. Eg må sei eg er glad foreldra mine ikkje er så brutalt ærlege. Eg veit eg har gått opp i vekt sidan eg starta å studere, men dei har ikkje kommentert noko.
Bra innlegg! Eg trur dei fleste irriterar seg grøn over slankepresset vi opplever i kvardagen. Kvifor kan det ikkje vere ope for litt variasjon i kroppstype? Kven bestemte eigentleg at berre str 32-34 var akseptabelt?
De kiloene sitter evt i hodet gitt… Det er der det er vanskeligst å bli kvitt dem og.
Eller så må jeg si at jeg ikke helt skjønner hvor du skulle ha mista vekt henn om du skulle gå ned i vekt. Jeg vil nok kalle deg normal-tynn, om man skiller mellom normal-tynn og normal kraftig. Også må jeg si at jeg hadde blitt fly forbanna om min familie hadde kommentert lignende ting til meg. En ting er at de kommenterte det da jeg kom fra England og hadde gått ned 20 kg der borte, men eller så mener jeg ikke at man skal kommentere sånt noe særlig. Man vet stortsett veldig godt hvordan man ser ut. På godt og vondt.
Du vet jo hvordan du føler deg, hvordan tror du folk som meg føler seg? Som har minst 20, kanskje også 30-40 kg for mye på kroppen? Vi får faktisk høre “denne toppen passer deg ikke”. En gang jeg kjøpte klær på Cubus så ble jeg faktisk spurt følgende “bruker du bare XL i topper? Trodde du måtte ha minst XXL”. Da holdt jeg faktisk på å begynne å grine. Forsvant jævlig fort med en gang jeg fikk posen da gitt! Skulle nesten tatt meg en prat med sjefen og fått vedkommende sparka, for sånt går det ikke an å si. En ting er om man får en som arbeider i butikken til å være med deg å prøve klær, jeg hadde stått med en topp i XL og XXL, og spurt hvem vedkommende mente satt best. Da måtte gjerne vedkommende sagt hva vedkommende synes, men å kommentere det når kunden står og betaler for varene. Det blir helt feil! Hvem har sagt at klærne var til meg en gang?!
Så lenge man har det bra med seg selv så er det det viktigste <3
Jeg skulle gjerne hatt din kropp, eller tror faktisk det ville vært for tynt for meg personlig… Jeg har jo aldri vært noe som ligner tynn. Nei vettu hva. Om jeg går ned til 80 kg med mine 175 cm så skal jeg faktisk være fornøyd =)
Bra innlegg! I like it ^^, See ya around.
Nå nei du er så lite tjukk så det så. Jeg hadde gjort myyyye for å få kroppen din. Du er jo nydelig!!
Hvor de påstår du er tjukk hen ser så absolutt ikke jeg.
Noen folk altså.
Nok en bra skrevet også forresten!
tjukkere enn meg selv? Ja, det kan du godt si. Masse lærdom oppi hodet her, om jeg kan få tolke det sånn.
du klarer å skrive om noe som opptar så mange på en ufattelig kreativ måte.
BMI er forresten ganske bullshit, fordi folk har ulik benbygning, noen har tyngre benbygning osv..
dessuten er det nok mange som er mye større i hodet sitt enn det de egentlig er.
det sier ihvertfall bestevennina mi til meg hele tiden.. at jeg ser et helt annet menneske i speilet enn hva andre ser.
jeg syns du ser smukk og smashing ut jeg Ida, så dine usunne innspill i hverdagen skal du ikke ha dårlig samvittighet for i d hele tatt.
;)
Jeg fikk den samme fra Mamma for et par år siden. “Du spiser godt der inni Oslo ser jeg” Herlig. Jeg svarte med å smelle i en dør, det funka, har aldri hørt det igjen :p Uansett, du ser jo flott ut, så syns ikke du skal bry deg om hva folk sier.
jeg skjønner ikke helt hvor de ekstra kiloene dine skulle være. synes du ser helt perfekt ut, akkuratt slik du skal være :)
Kjempe flott innlegg ! For det er akkurat slik det er ! De voksne tenker seg ikke helt om.. hva så om man kanskje ikke ser 100% underernært ut i deres øyne.. Men jeg vet akkurat hvordan det er. Jeg føler meg feitere enn smør og aner ikke hva jeg skal gjøre. Skjønner ikke hvorfor kjæresten min er sammen med meg nå, siden jeg var tynnere før, når vi ble sammen. Jeg vet jeg har lagt på meg når jeg sluttet å røyke, men jeg trodde aldri det kom til å vises på den måten det gjør nå. For deg er jo ikke dette noe du trenger å bekymre deg for, jeg synes du ser utrolig vakker ut, og hadde jeg bare hatt en kropp som din ville jeg nok ikke følt meg like tykk som jeg føler meg nå. Jeg ligger også på normalen på bmi, men den tror eg ingenting på. Hva skjer om jeg starter og trene og får muskler, da blir jeg vell plutselig overvektig ! Så jeg sier, jeg er tykkere enn meg selv og dette er noe av det beste og mest interessante jeg har lest i det siste ! Creds til deg Ida, du er så oppfinnsom av deg :D <3
Helvete! Då er jo eg kjempekjempe tjukk! Rekna ut BMI´en min idag, OVERVEKTIG. Ja, jippi, lukke. Øydela totalt heile dagen, går rundt i huset og tar meg på magen og lårene, tenke for meg sjølv at “dette burde ikkje vore her” og “dette kan eg få bort hvis eg berre går inn for det.”
Men, eg er nok mange kilo tjukkare enn meg sjølv, ja. Du er jo.. tynn.
For å si det sånn, hadde jeg hatt din figur, skulle jeg søren ikke klaget. Det er helt utrolig hva folk greier å ha utav seg… veldig, veldig bra innlegg.
Sekunder, måneder, eller år…hehehe…
Haha viss du e tykk ka e eg då xD??
Syns du ser fantastiske ud på bildene eg har sitt av dg:P
Det er helt sykt at samfunnet idag har godtatt et kroppsideal som er 2, kanskje 3, ganger mindre enn hva som er normalt, og til og med mulig å få til for normale jenter. Jeg jobber til vanlig som modell og fikk nylig beskjed om at jeg var for feit til å gå en visning på OFW og om jeg skal prøve meg som modell i det store utland må jeg gjøre det som en plus size modell. Jeg er 183, veier 65 kilo, har en bmi på 19. Og fordi jeg har relativt brede hoftebein til modell å være, bruker jeg str 38 i bukser. Noe som altså er plus size i moteverdenen. HALLO?! Det er galskap!! 38 er en del av str S (som er 36/38) og har da aldri vært en plus size størrelse?! Jeg blir direkte kvalm av tanken på at de ønsker at jeg skal vise frem klær til mennesker som faktisk ER plus size, er ikke akkurat et selvtillitsboost at en i str 38 skal vise frem klær til kvinner i str 50? Det blir helt feil, og klærne kommer jo ikke til sin rett når de er ment til formfulle kvinner, men blir vist fram på en stilk…
Jeg kommer av prinsipp aldri til å slanke meg – ingen skal komme her og fortelle meg hvilken størrelse jeg skal bruke!!- og jeg nekter å la moteindustrien “vinne” over meg. Vil noen i bransjen arbeide med meg, får de ta meg som den jeg er og heller tilpasse klærne mer til modellene. Det er jo vanlige mennesker designere tjener penger på! Tilpass klærne for guds skyld.
Dette er et emne jeg kunne snakket mye om, men jeg velger å runde av her. Men husk: Det er klærne som er for små, ikke du som er for stor :) Elsk deg selv for den du er og ikke la en idiotisk bransje bestemme over selvtillitten/ livet ditt.
Veldig godt skrevet, frøken speilvendt :) Har nok fått høre varianter av “Du spiser godt, ser jeg”, men siden jeg er ekstremt hyggelig så svarer jeg alltid bare “Du og, ser jeg.” :)
Det er det sykeste jeg har hørt. Jeg hadde gitt mye for den kroppen!!!
Du er skikkelig flott Ida ;)
<3 Husk det snuppa :D
Haha, for et løvli innlegg ;) Kunne fint ha skrevet det selv! Mormor kommenterer stadig på at “Ida, du har fått litt rumpe i det siste… Det er bare kledelig det altså!” Hirr hirr. Og jeg syns du ser smekker ut, jeg! Takk for koselig kommentar i min blogg, by the way. Nå har du fått deg en fast leser til. Jiiiha!
Utrolig, utrolig bra skrevet! Du er så innmari flink til å sette ord på ting. :)
Et veldig viktig innlegg, bra! I sommer fikk jeg “du lever godt i Oslo, ser jeg” fra bestemoren min i tillegg til flere kommentarer fra mamma. Jeg holdt på å drepe dem. Ja, jeg har gått opp en del kilo de siste årene, men det er snakk om fem-syv kilo på fire år. Det må være lov, vel? Kiloene har dessverre lagt seg mest på lårene, litt på magen, puppene og uder haka, så de vises godt, men jeg får enda på meg vinterjakken i xs som jeg kjøpte for seks år siden. Det er gledelig, synes jeg. Satser på at de buksene og tskjortene jeg ikke får på meg lengre har krympet i vask, hihi. :) Nei, jeg er ikke tjukk, jeg er helt perfekt, og jeg nekter å la andre diktere meg. Ikke ukeblader, tv-program, modeller eller bekjente. Nope. Sånn er det bare. Likevel trener jeg og spiser riktig, men det er kun for meg selv. Sånn at jeg ikke forfaller, men kan få tilbake musklene mine og bli litt fastere i fisken. For meg selv. :)
Synes du ser flott ut! Ikke tjukk og ikke tynn, og bmi-en din tilsier jo at du er normal. Håper virkelig ikke at du lar kommentarene og reklamen rundt deg ta deg, for du er perfekt akkurat sånn du er. :)
Om du syns du er tjukk, så er du nok litt tjukk i hovudet. Men det er me nok alle saman sånn innimellom. Tjukke i hovudet og ute av stand til å sjå oss sjølve. Og bedre vert det ikkje av at helsefrikåndssvakemøkkafolk seier at ein skal ha tannkost og frukt i påskeegget. Det har eg blogga om i dag.
Et påskeegget ditt med godt samvit. Mannsfettkjøss til deg.
Ja, du var jo virkelig tykk gitt… *sukk* Skulle ønske dere tynne jenter kunne slutte å skrive slike innlegg som dette. Jeg føler meg bare enda verre da :/ Du er kjempefin, slutt å tenk sånn!
SV: Ok, det er bra. Idealene ligger der ja, men de fleste mennesker tror jeg ikke tenker sånn om andre. Jeg liker i allefall å tenke sånn. Mine venner tenker i alle fall på det som er på innsiden av folk :)